Om å sy og klippe strikketøy

Jeg har aldri likt tanken på å klippe i strikketøyet. Tenk hvis sømmen ikke er bra nok og alt rakner?? Det er nok derfor jeg har holdt meg unna prosjekter som må klippes, ja, tenk, jeg har bare en gang strikket noe som måtte syes og klippes! Ei jakke ble til for noen år siden, og da var det kjære mor som tok seg av syinga og klippinga, mens jeg sto og så på med hendene delvis foran øynene.

Men, denne gangen var det ingen kjære mor. Hun satte symaskina på kjøkkenbordet, og sa "værsågod", og forsvant ut døra på jobb.

Jeg begynte med å sy sømmer i jakken lillesøster har strikket:

Litt egoistisk, men tenkte jeg kunne prøve meg på den først, før jeg startet på mitt eget prosjekt...

Så var turen kommet til vognteppet mitt. Sakte, men sikkert gikk det fremover og sømmene ble til.

Og så, den nervepirrende klippingen!

Men sannelig gikk det ikke bra det også! Ingenting raknet! 

Men, da kom den store utfordring nummer tre: Sy bomullsbakside på vognteppet! Jeg konstaterte rimelig kjapt at jeg ikke har arvet min mormors talenter (hun var sydame). Det er mange år siden jeg sist tok i en symaskin (en egen symaskin står forresten høyt på ønskelisten, kjekt å ha), og i et fortvilt øyeblikk mens jeg kravlet høygravid rundt på gulvet og festet knappenåler, lurte jeg virkelig på hva håndarbeidslæreren min hadde tenkt da hun ga meg toppkarakter i tekstilfag på ungdomsskolen!

(Forøvrig, å kravle høygravid rundt på gulvet i timesvis (det føltes hvertfall som flere timer) for å feste knappenåler anbefales ikke dersom man har vond rygg og bekkenløsning....)

Men, men det ferdige resultatet ble ikke så verst, kanskje mormor ikke har snudd seg i graven likevel... Dere får se resultatet en annen gang, når det har kommet på plass der det hører hjemme, nemlig i barnevognen! 

P.S. Og lillesøster får klippe sin egen jakke, det hadde jeg ikke lenger nerver til å gjennomføre i går!