Votter, votter, votter...

Hvem kjenner vel ikke til at vottene raskt forsvinner i bruk. Plutselig kommer poden hjem fra barnehagen med bare en vott, eller, der lå votten igjen på bussen. Sånt skjer, og da er det greit å ha flere par votter. De forrige vottene jeg strikket til Mr. Melkebart var litt store, og litt tykke. I fjor vinter hadde vi et par tynne votter i Drops alpakka, som ble mye brukt. Det var Hugin og Munin-vottene, og de er selvfølgelige for små i år. Gode og varme, men samtidig tynne, og kunne fint brukes inne i sølevottene, for eksempel. Eller til sovevotter i vogna. 

Så jeg strikket tynne alpakka-votter i år også, det er vel blitt et "must" i vintergarderoben her. Årets versjon er strikket som barnehagevottene, bare med litt tynnere garn og pinner. Knall turkis, med litt broderi av navn og sånt på, så kanskje de er enkel å oppdage i snøen også, dersom de skulle falle av under lek. Og det beste med alpakka er at det tover litt i bruk, så de blir gode og tette, og former seg fint etter hånden. Akkurat slik jeg liker det! 

Vått og varmt!

Jeg er i Bergen, og her er det vått! Både i går kveld og i dag tidlig var det nesten som om syndefloden selv var på vei. Siden en ankelskade for litt siden gjør at jeg fortsatt er avhengig av å bruke støttebandasje på ujevnt underlag (Bergen = mye brostein), er skogarderoben noe begrenset for tiden. Derfor har jeg bare med joggesko, for foten passer rett og slett ikke i noe annet akkurat nå. Joggesko + regn og sølepytter = våte føtter. Ikke noe nytt der. Godt er det da at jeg pakket kofferten full av hjemmestrikkede ullsokker, slik at om og når jeg da blir søkkvåt, så holder føttene seg likevel noenlunde varme! 

Jeg har ikke frosset på føttene i dag, enda jeg gikk rundt i våte sko nesten hele dagen!

Strikketøyet ble også med i kofferten, flere forskjellige prosjekter, til og med. Og bra var det, siden jeg oppdaget at jeg hadde med feil pinnestørrelse til det ene prosjektet. Da måtte jeg ty til sokkegarnet og tynne pinner i stedet, som sånn "kurs-strikking" hvor man ikke trenger å tenke. Og mens jeg satt der og strikket og hørte på forelesning, så oppdaget jeg jo at strikketøyet matcher regnkåpa fra Ilse Jacobsen helt perfekt. Blå og oransje!

Så disse sokkene må jeg beholde selv, og helst bruke hver gang jeg tar på meg regnkåpa! Garnet er Stray Cat Socks, og hvis du ikke vil bestille det fra New Zealand, så er Fortuna i Meldal den eneste forhandleren i Europa (og definitivt verdt et besøk om du skulle befinne deg i nærheten). Så det så.

Kjapp løsning!

Et par dager denne uka har det vært litt kjøligere i Trøndelag. Ikke kjempekaldt, men litt kaldere. Ikke egentlig kaldt nok til ei lue, men kaldt nok til at det er godt å ha noe over ørene. Hos meg finnes det ikke pannebånd i hus og siden håret har vokst ut langt nok til at det ofte kommer opp i hestehale igjen, så jeg plutselig behovet for pannebånd.

Under litt rydding for litt siden, fant jeg to hesper med Reynolds Rapture, et ganske tykt garn, halvt om halvt med ull og silke. Disse ble kjøpt i Boston i fjor, og er ikke i produksjon lengre. Kombinasjonen tykt garn, samt ull/silkeblanding gjorde at jeg allerede for et par uker siden vurderte å strikke Vanessa. Dette gikk selvfølgelig i glemmeboken, men i går formiddag, før jeg skulle avgårde på vakt, så kom jeg plutselig på det igjen. Og jammen ble ikke garnet raskt nøstet opp, og i full fart ble det et pannebånd! Vel en time brukte jeg på strikkingen, så dette gikk fort, og resultatet var såpass at jeg like gjerne tok det på før jeg sprang ut døra for å rekke bussen.

Pannebåndet ble ikke blokket først, men ligger nå til en lett strekk på gjesterommet, for å få frem flettingen litt bedre. Jeg valgte mørk sjøgrønn, for da passer det fint til både Dream Stripes sjalet mitt, og pulsvarmerne som har omtrent samme grønnfarge. 

Mønsteret er i to versjoner, et tynt og et noe tykkere. Det tynne går altså superfort å strikke, så dette kan jo være et tips til en rask julegave, dersom man ser at tiden ikke strekker helt til....

Ull i bruk

Monstermønster startet trenden, og nå vil alle sammen vise frem ullgenserene sine! Hos Frk Snupp kan man også se fine gensere, Wool Rocks viser frem sin vintergarderobe. Vibeke har masse fint, og Vibbedille går langt tilbake i tid med sine gensere!

Da jeg raidet klesskapet i dag ble jeg nesten litt flau over alle genserne jeg fant. Skulle jo tro jeg bare strikket til meg selv, jo!

Hvis jeg starter nederst til venstre og beveger meg i klokkeretningen, så finner du følgende:

Årets Marius-genser, strikket i Smart, og dermed litt god og tykk, har blitt brukt mye. Så mye at den nupper en del (og du kan lese mine teorier om nupping her, hvis du skulle være interessert...), og den lyse fargen har nesten blitt litt misfarget nederst på ermene. 

Blomsterengen er en av mine stoltheter, den er strikket i ull-/bomullsblanding, og fargene gjør at jeg anser den litt som en sommerjakke. Derfor blir den nok ikke så mye brukt i vinter, men den har vært mye brukt siden den ble ferdig i juli og frem til for noen uker siden. Jeg gleder meg til å ta den frem igjen til våren!

Min klassiske Marius-genser i blått, hvitt og rødt ble strikket for 3-4 år siden, før jeg beveget meg ut i blogglandia. Den er strikket i Sandnes Alpakka, og holder seg utrolig bra! Brukt utrolig mye, men ser fortsatt (nesten) like fin ut!

Neste ut er min rosa Bloomsbury, som har vært mye brukt siden den ble ferdig i april (her brukes ullgenserne hele året, og pakkes sjelden bort til sommeren). Den er strikket i Ask fra Hillesvåg, og er ganske tynn og lett.

På toppen ligger Olive'n fra i fjor. Den brukes også mest i sommerhalvåret, siden den har korte ermer. Denne versjonen er strikket i Drops Baby Alpaca Silk, og jeg drømmer om en langermet versjon i ren ull....

Min litt spesielle Fana-genser ligger øverst i bunke nummer to. Den er strikket i svart Fabel, og jeg har brukt Wollmeise til mønsterfargen. Den ble mye brukt i fjor høst og vinter, og kommer nok til å få kjørt seg i år også!

Lemongrass var en av fjorårets trender, jeg lagde min egen vri, i tykk Nepal, og den har blitt masse brukt. Kjempegod når man trenger noe varmt med lang hals!

Jakker har jeg ikke så mange av, men Arachne strikket jeg også i fjor (mye genserstrikking til meg selv i fjor, ser jeg.....). Den har ikke blitt så mye brukt som jeg trodd, siden jeg ikke ble hundre prosent fornøyd med halskanten. Strikket i Bugga!, det nupper litt, men den holder seg ellers fint!

Grønn var høstens farge i fjor, både Arya's Needlework og ovennevnte Lemongrass ble strikket omtrent samtidig (og det fra ei som tilbrakte to år i kongens grønne klær og deretter sverget på at hun aldri skulle kle seg i grønt igjen!). Denne er tynn, tynn, strikket i NZ Lammeull. Mamma likte den godt, så hun fikk likså godt sin egen.

Drømmegenseren fra Pickles ble først strikket til mamma i hvitt, før jeg fant ut at jeg måtte ha min egen versjon. Siden den er lett, men samtidig ganske lun, har den blitt mye brukt i sommer. Grei å slenge på seg på en kjølig sommerkveld! Denne er strikket i Shilasdair Luksusgarn, og har ikke holdt seg så godt som jeg hadde håpet på...

Siste genser ut er Driftwood. Også en av fjorårets "trend"-gensere som "alle" strikket. Min versjon er strikket i Bugga!, den nupper noe, men siden den er relativt tynn har den blitt mye brukt.

Skal jeg plukke ut de tre som har blitt mest brukt og som jeg er mest fornøyd med blir valget disse tre:

Fra venstre Bloomsbury, Lemongrass og min klassiske Marius. Alle tre har så langt fått hard medfart både i bruk og med vasking. Jeg vasker forresten alt av ull i maskinen, og har aldri hatt problemer så langt! (Men kanskje er vaskemaskinen min ekstra snill...?)

Og dette er ikke alle genserne mine heller....På jobb ligger ullkofta som jeg drar på over kittelen dersom det er litt småkjølig på kontoret eller jeg må vente tålmodig på prøvesvar i akuttmottaket midt på natta. Den strikket jeg lenge før jeg begynte å blogge, så den har jeg ikke noe bilde av. I tillegg har jeg brukt Millie en hel del i høst, siden høsten har vært relativt varm frem til de siste ukene. Og hadde jeg hatt litt mer tid, hadde jeg sikkert funnet noen andre gamle skatter bakerst i klesskapet....

Helt sikkert er dette: Det blir flere gensere og jakker til meg selv! For jeg kommer nok ikke til å slutte å fryse med det første....

Barnehagehøst!

Barnehagehøsten har startet satt inn for fullt, snart er nok vinteren her også. Da er det fint å ha noe varmt å godt, både for hals og fingre.

Mr. Melkebart har fått både votter og hals til høsten, strikket i Tosh vintage rester etter mammas vest. Måtte supplere med litt lilla jeg fant i en skuff til vottene, da det ikke ble nok blått. Halsen er Heartwarmer, og knappene skal være bak. Den er også strikket litt høyere bak, slik at den varmer godt opp i nakken. Vottene er Barnehagevotter, som jeg har sett flere versjoner av på mange blogger den siste tiden. For eksempel har Monstermønster laget fine med sommerfugler på, Kristin har laget ensfargede og Bente har brukt spraglegarn. 

Mr. Melkebart var mest opptatt av knappene, naturlig nok, siden de er med romskip og dinosaur. Muligens kjøpt på Stoff og Stil en gang. Da er vi kanskje klare til vinteren setter inn?

Islandske herligheter!

Mamma har vært på reisefot! Da hun fortalte at hun skulle til Island kan det godt hende jeg svarte med noe sånt som: "Island? De har visst mye bra garn der. Billig er det visst også...". Jepp. Bra garn. Billig garn.

Lett-Lopi er ren ull. Ypperlig til toving, visstnok. Mye brukt i fine islandsgensere. Relativt tykt garn som skal strikkes på pinne 4-5 mm. Mamma hadde plukket ut flere fine farger, og jeg ser for meg fine votter i flere farger, varme og gode til lek i snøen!

Kambgarn er litt tynnere, det strikkes på pinne 3-4. Også ren ull, dette er merino, dermed veldig mykt og godt. Med disse fargene kan man lett se for seg flerfargede luer. Eller pulsvarmere. 

Dette skal deles med lillesøster, hun må jo også få sin del. Men noe av det kommer nok til å dukke opp her på bloggen etter hvert, ferdig strikket. Takk, mamma!

Restegarnsprosjekt?

Ja, det startet hvertfall som det....Jeg  fant en hel mengde Nepal-rester i en skuff, og kom på den smarte ideen om å hekle små lapper av dem. Så begynte jeg å hekle de sammen, og etter litt prøving og feiling ble det ganske så fint. Nå er alle restene brukt opp, og jeg har begynt på hele nøster i stedet.

Ikke bare det, jeg supplerte med noen ekstra farger da jeg var en snartur ute i dag, siden jeg har mye grå, brun og hvit Nepal i skuffen min, men lite andre farger.....Teppe skal det bli, men det er ikke i nærheten av å være nok lapper enda, hvertfall ikke hvis det skal få plass i TV-sofaen!

På tide med flere sokker?

Høsten har kommet, og vinteren nærmer seg med stormskritt. Sokkeskuffen er bare halvfull av hjemmestrikka sokker, og for en frysepinn som meg er ikke det nok!

Når man er for syk til å gå på jobb, men samtidig ikke syk nok til å holde senga, finner man på mye rart. I dag har jeg ryddet sokkeskuffen min. Skal sokkene rulles? Eller brettes? 

Tror ikke det gjør noen forskjell, om to dager hersker nok fullstendig kaos i sokkeskuffen igjen likevel. Men, en ting er sikkert, påfyll kommer nok i løpet av vinteren!

Hvordan ser sokkeskuffen din ut??

Dobbel lykke!

En av mine gode barndomsvenninner ble for to uker siden mamma til to nydelige, små jenter. Dobbel lykke, med andre ord! (For ikke å glemme storesøster som akkurat fylte to....)
Siden jeg har visst at det var to jenter som skulle komme ganske lenge, har jeg egentlig hatt lang tid på å strikke gavene. Men, ting tar tid, og ikke før i dag fikk jeg sydd på snorene på luene, og nå går pakken i posten i morgen.

To små omslagsjakker, fra Nøstebarn, med tilhørende lettstrikka luer. Lilla og gul ble fargevalget denne gangen, etter å ha gått gjennom alle fargene jeg har av Drops Baby Alpaca Silk (som ikke var rent få.....).

Størrelsen er 0-3 måneder, men de kan nok helt sikkert brukes litt lengre, for de er nok muligens litt store enda....

Høstsola skinner i Trøndelag, men her holder vi oss stort sett innendørs, og hele uka ser ut til å ha gått i vasken på grunn av sykdom...Godt det snart er helg!

Blå elv

Kalajoki er ei elv i Finland, 130 kilometer lang. I tillegg er Kalajoki det finske ordet for fisk. Mine ferskeste sokker er strikket etter et enkelt og stilrent sokkemønster, nemlig Kalajoki.

For en måneds tid siden måtte jeg ta en ekstravakt på jobb. Selvfølgelig den ene dagen strikketøyet IKKE var på plass i veska. En svipptur på butikken for å handle litt ekstra mat, og jammen fant jeg ikke et par nøster blått Senja sokkegarn og et par rundpinner som passet til. Mønsteret på Kalajoki har ligget som en favoritt på Ravelry i årevis, og endelig fikk de komme på pinnene. 

Nå er sokkene ferdige, og fine er de. Sitter godt på foten gjør de også, og jeg liker veldig godt den "anatomiske tåfellingen", hvor man feller hyppigere på den ene siden, slik at formen er mer som foten. Nok et par sokker klare for vinteren, men nå er det nok snart på tide å få fart på julegavestrikkingen...