I mangel på strikk....

....så kan jeg få tipse om disse herlige Inside-out carrot cakes som jeg bakte i dag. I  morgen kommer nemlig flere strikkedamer på besøk, og da måtte jeg jo bake litt.

Veldig gode! Og litt strikkerelatert er det jo, siden de skal serveres til strikkende damer!

Velbrukt!

I lengre tid nå har jeg gått rundt og sett på den løse tråden på det venstre ermet. Mariusgenseren min fra fire år tilbake begynner nemlig å bli litt slitt. Denne løse tråden har jeg sett på og flere ganger tenkt at nå, nå bør jeg finne frem det kvarte nøstet jeg har igjen av garnet og fikse den løse tråden. Men det har liksom aldri blitt.

Før i dag. For da var den løse tråden enda løsere, og i ferd med å dra med seg andre tråder ut på nye eventyr. Så nå er den fikset, med litt ekstra garn og ei stoppenål, så ble det nesten ikke synlig en gang. Fort gjort var det også, det tok ikke mer enn to minutter.

Og genseren lever forhåpentligvis en stund til. Det er favoritten, tross alt....

Papagayo

Her i huset er vi flerspråklige. I det daglige er det stort sett norsk og engelsk, men enkelte ganger snakkes det både tre og fire språk her i huset. Papagayo var et av de første ordene Mr. Melkebart lærte på spansk, og disse sokkene har fått det navnet. Nettopp fordi garnet fra tyske WOLLkenschaf bar navnet Papagei, som er tysk for, ja, nettopp, papegøye.

Dette er en grønnvingerødara, eller Green-Winged Macaw, som finnes i Sør-Amerika. Dette bildet ble tatt i Venezuela i 2008, og når man ser fargene, så er det ingen tvil om hvor WOLLkenschaf har hentet inspirasjonen til dette håndfargede garnet fra.

Sokkene er helt enkle glattstrikkede sokker på pinne 2 mm, og havner i min egen skuff. Fargesprakende

sokker og definitivt fargesprakende fugler!

Sokker og baller

Det kan bli mange par sokker å se her på bloggen det neste året. Planen er å strikke nok til at skuffen alltid inneholder rene, hjemmestrikkede sokker i tynt sokkegarn (til meg selv). Med tynt garn og tynne pinner kan disse brukes nesten året rundt (hvis man bor på rett sted i landet, hvertfall...) Fjorårets sommer her i Trøndelag var hvertfall kald nok til at sokkene ikke ble pakket bort.

Denne gangen helt enkle sokker, med vrangbord og Fish Lips Kiss Heel, som har blitt min nye favoritthæl. Oppskriften anbefales absolutt, her får man ikke bare vite hvordan hælen strikkes, men også andre nyttige tips og triks for  å få sokker som sitter godt på foten. Vel verdt det for en dollar! Garnet er Regia Hand-Dye Effect i lillatoner, og sokkene er som vanlig strikket på pinne 2 mm. 

Jeg måtte rekke opp litt av en jakke her om dagen, og nøstet det hele sammen i en ball. Det var hvertfall det pusen trodde det var, den ble nemlig beslagtlagt i sofakroken. Mr. Melkebart kunne ikke være dårligere, han satte seg ved siden av meg i sofaen, tok opp nøstet og sa: "Oi, ball!" - og kastet den avgårde så den fløy over sofabordet, bortover gulvet, under trappegrinda og ned kjellertrappa....med andre enden fortsatt festet i strikketøyet, vel og merke....

Vintagestrikk

Jeg har fortalt om hva jeg ga bort til jul, men ikke hva jeg fikk! En strikkerelatert julegave lå under treet, og igjen var det storesøster som slo til. Jeg hadde nok ytret ønske om flere forskjellige strikkebøker som kunne passe, og denne var en av dem. Vintagestrikk er ei fantastisk herlig strikkebok, som ikke bare inneholder masse fine vintagemønstre, alle oppdaterte og tilpasset dagens garn og størrelser, men også mye strikkehistorie.

Jeg har ikke fått lest alle kapitlene om strikkehistorien enda, men jobber meg sakte, men sikkert gjennom den. Veldig koselig lesning! Flere av mønstrene er også virkelig flotte, blant annet toppen på fremsiden!

Nøstemaskinen har gått i ett i dag, og disse nøstene ligger klare til å få bli noe strikket. Ingenting fra boka er planlagt denne gangen, men kanskje blir det sokker? Og kanskje et sjal? Den som venter får se....

Brrrr!

For en stund tilbake bestilte jeg en pakke med Loopy Cakes fra The Loopy Ewe. Planen var opprinnelig en stripegenser til Mr. Melkebart, men slik ble det altså ikke. Jeg lette lenge etter et annet forslag til hva jeg skulle strikke med seks små nøster i farger som gikk fra lys grå til mørk blå, også kaldt The Brrrr! Sampler (denne har de ikke inne nå).

Etter hvert kom jeg over Spectral, som er en hals strikket i flere fargenyanser. Enkelt og fint, og en fin måte å få brukt nøstene på. Fargegjengivelse er vanskelig i vintermørket, men farge nummer to fra høyre er faktisk lysere enn nummer en, den er bare mer lilla og dermed vanskeligere å gjengi på bilde.

Halsen ble for meg stor nok til at jeg kan surre den tre ganger rundt halsen. Dermed burde den være god og varm, og det trengs kanskje til helgen, da skal visstnok kulden komme....Kanskje vi endelig får vinter her??

Votter til mor

Da mamma var på besøk før jul mistet hun en vott i byen. Ikke hvilken som helst vott, men en hjemmestrikket vott som lillesøster hadde strikket til henne. Så, hva passet ikke da bedre enn å dykke ned i lageret med islandsk garn, som mamma selv kjøpte til meg i høst. Det ble forresten delt søsterlig med lillesøster, og jeg endte opp med to farger Lett-Lopi, nemlig grå og gul.

Hva slags mamma har jeg som trenger fire votter, spør du kanskje nå? Den første votten jeg la opp ble litt smal, ikke egentlig for smal til meg, og siden mamma og jeg har omtrent like hender, så hadde det sikkert gått fint til henne også. Men jeg bestemte med likevel for å legge opp en ny vott med litt flere masker. Og den sitter enda bedre på hånden, så da ble det en til av den. Og, for at jeg ikke skulle sutte igjen med en enslig vott, så ble det en til av den første versjonen også. Så nå har mamma og jeg like votter.

Sånn rent bortsett fra at mamma sine tommeltotter er gule, og mine grå da. Noe måtte jeg jo gjøre forskjellig for å skille de fra hverandre.

Mønsteret er løst basert på Houndstooth Check Mittens. Siden jeg hadde annen tykkelse på garnet, måtte jeg legge opp litt mindre masker (som da resulterte i fire votter). Vottene ligger nå og venter på at mamma skal komme på besøk, og sånn temperaturene er i denne delen av landet nå, så ligger de fint. Votter har man vel ikke så mye bruk for akkurat nå...

Og for dere som lurte på om julekjolen ble ferdig.....Nei, ikke denne julen, men helt sikkert til neste jul!

8,3 kg - 2013 i tall og bilder

Vel 8,3 kilo garn ble til omgjort til ferdigstrikk i løpet av året. Litt mindre enn i fjor, men godt fornøyd med det. Omtrentlig 77 prosjekter ble ferdigstilt, og størsteparten har faktisk forsvunnet ut av huset som gaver. 

Årets absolutt fineste prosjekt, kommentert av mange, og nesten å regne som kunst, er sommerjakken min, også kjent som blomsterengen. Men, Bloomsbury, som ble ferdig i vår, har nok blitt mye mer brukt, og er en av tidenes absolutte favoritter når det gjelder genser til meg selv.

Traktorgenseren inspirerte mange kolleger til å strikke små gensere, det syntes jeg var moro. 

2013 har definitivt vært et sokkeår, med 23 par sokker strikket. Hele 11 av disse endte opp i min egen sokkeskuff, spesielt det siste halve året har det blitt strikket mye sokker. Det kommer jeg til å fortsette med, for jeg har kilovis med sokkegarn som venter på å bli gode, varme, tynne, hjemmestrikkede sokker.

Når det gjelder hvem som har fått det jeg har strikket, så er jeg som enkeltperson igjen vinneren. Mr. Melkebart har fått sin del, mens Mannen har måttet se langt etter hjemmestrikk de siste 12 månedene. Det må jeg kanskje gjøre noe med....

Interiør har det faktisk blitt litt av i år, og da er jeg spesielt fornøyd med Hjortehodet som pryder veggen på Mr. Melkebarts rom.

Gaver ble det mange av, litt fordi folk har ønsket seg det, og litt fordi Mr. Melkebart og Mannen satte kursen mot Canada i høst og da kan man jo ikke reise tomhendt. Mamma kom godt ut på gavefronten, med hele 6 forskjellige, derav to gensere. Pappa har for første gang på mange år fått hjemmestrikk fra meg, og da slo jeg like godt til med hele to par sokker!

Høydepunkter har det vært mange av i 2013, og forhåpentligvis fortsetter det slik i 2014 også! 

Godt Nytt År!