Julegaveproduksjon

Ja, den har nemlig startet. Tidlig i høst strikket jeg Pickles' Artig-Skrue-hettelue til Mr. Melkebart. Den kan du se her. Den har vært i nesten daglig bruk siden, og er kjempegod. Det kommer stadig vekk kommentarer fra barnehagetanter om hvor fin og praktisk den er, og at det ikke hadde vært så dumt med en til egne barn, og tar du imot bestillinger kanskje? Jeg strikker ikke på bestilling, hvertfall ikke nå før jul, da har jeg nok å strikke på!
Luen er praktisk. Lue og hals i ett. Ingen gliper hvor vinden kan snike seg inn. Og den dekker godt nedover mot skuldrene, ingen gliper mellom halse on dressen heller. Så praktisk, så fin, og så lettstrikket at det blir flere av denne. Jeg har jo tantebarn, fadderbarn og barn av gode venner.

De to første er ferdige. Det blir hvertfall to til. Jeg tror den lilla gis bort før jul, jeg skal nemlig på besøk til en liten prinsesse i november, så det blir nok en før-adventsgave. Det planlegges uansett annet strikketøy til prinsessen til jul...

Disse er som den forrige strikket i Drops Nepal. Med både ull og alpakke blir luen da ekstra varm og god, og passer perfekt til vinteren som har inntatt Trøndelag. 

Ha en fin søndag!

Genistrek!

Av og til ramler man utpå og bestiller garn på nettet. Denne gangen ble det noen nøster Lima og Perfect fra To Damer. Jeg har flere steder lest om at de har begynt å vakuumpakke garnet de sender ut, for å spare porto, blant annet har Monstermønster skrevet om det her. Dette er jo rett og slett genialt!

Hvorfor vakuumpakker jeg ikke bare hele garnlageret mitt?? Tenk så mye mer garn jeg hadde fått plass til da....

Oxidize

Jeg har et favorittgarn, og det er Bugga! Av og til bare MÅ jeg åpne et hespe og strikke noe. Jeg har litt liggende, siden jeg bestilte en del da jeg var i USA i vår. Et hespe har en nydelig blågrå farge, og det ble hespet opp tidligere i uka. Mannen hadde nemlig reist bort i noen dager, og siden jeg oppdaget at det er lenge siden han fikk noe hjemmestrikket, var det på tide med mannestrikk!

Luen Oxidize er perfekt mannestrikk, hvertfall for mannen her i huset. Han er ikke så glad i sterke farger og mye dill-dall, så denne luen i en farge virket som en fin løsning.

Vrangmaskene gjorde meg egentlig veldig lite på denne lua, jeg er ikke veldig glad i strikke vrangt til vanlig, men her var det moro å se mønsteret vokse, derfor gikk det fort. Under et hespe gikk med, det vil si at jeg kan strikke en til! Den var nemlig veldig fin, og jeg er litt misunnelig på mannen nå....

Ja, vi elsker....Marius!!

Som hos så mange andre strikkeglade menn og kvinner i Norge, har Marius-boka kommet i hus her også. Det begynner å bli noen uker siden, ogjeg koser meg stadig vekk med å bla litt i den. Tenker litt på fargekombinasjoner, og hva jeg helst skulle ha strikket på. Drømmer meg litt bort, rett og slett. Vel, det første prosjektet fra boka er ferdig! For et par år siden strikket jeg med en Marius med rundfelling, i de tradisjonelle fargene blå, hvit og rød. Denne fikk i helgen selskap av ei lue, og som seg hør og bør må man da posere med begge deler....

Sidne det ble litt kaldt fikk Marius'ene også selskap av en Hitchhiker, i nesten samme fine, røde farge! 

I fjor strikket jeg nok en Marius med rundfelling, i de samme fargene, den gangen til lillesøster. Siden jeg hadde nok garn, og lua fint lot seg strikke på en kveld, ble det strikket en til. Lillesøster er nemlig titt og ofte innom for å passe Mr. Melkebart, og da er det fint å kunne overraske med en liten gave innimellom. Hun kom inn døra, så lua som lå på benken og satte den på hodet. Hun ville nemlig også strikke en sånn. Det slapp hun da, for den var allerede ferdigstrikket!

Luene er strikket i Sandnes Perfect (rødt og blått) og Viking Sportsgarn (hvitt). På min egen la jeg opp noen færre masker på vrangborden, siden jeg har et lite hode. Den passer perfekt, og jeg funderer på nye fargekombinasjoner.... Nå har jeg funnet garn og pinner og legger opp til en ny Mariusgenser til meg selv, og det er godt mulig den store julegavehit'en i år blir Mariusstrikk! 

Høst!

Høsten er definitivt her, og vinteren er på vei, som jeg skrev i forrige innlegg. Og høstens og vinterens nye ullgensere hopper av pinnene en etter en. Denne heter Lemongrass, men er litt modifisert i forhold til mønsteret. Jeg er ikke så glad i oversized, så jeg gikk ned en pinnestørrelse for å få den slik jeg ville, litt mer tettsittende. Dermed passer den fint under de fleste vinterjakkene!

Jeg synes vanligvis fletter er fint, men akkurat her ville jeg ha noe som ikke var så "søtt", siden jeg synes genseren har et litt røft preg. Dermed gjorde jeg om på flettene, og strikket bølger, slanger, eller hva jeg nå skal kalle det, i stedet. 

Jeg satte i tre kanpper i hver side, store, brune treknapper som passet fint til den høstgrønne fargen på genseren. Garnet er forøvrig Drops Nepal, som egentlig var tiltenkt noe helt annet, men nå ble det slik da. Jeg er kjempefornøyd!

Denne blir med i Pinnekrokens Høstutfordring!

Winter is coming

er et kjent sitat for alle som har lest bokserien "A Song of Ice and Fire". Og vinteren kommer definitivt, det ser jeg på gradestokken! Da er det godt å krype inn i ullgensere, og det begynner jeg etter hvert å få mange av. Men ikke nok!
Denne tror jeg blir en favoritt:

Mønsteret heter Aryas Needlework og er ett av fire mønster designet med inspirasjon fra bokserien (og tv-serien, bedre kjent under navnet "Game of Thrones"). Avril Lang, damen bak denne bloggen, har designet fire nydelige klesplagg, og jeg har lyst på alle. Siden jeg aller helst liker gensre, og de tre andre var to jakker og en sommertopp, så passet det best å prøve denne først. 

Underveis ble jeg litt i tvil, den virket for trang og for kort, og jeg hadde egentlig ikke lyst til å strikke mer, men siden hun advarer mot at mønsteret strikkes med "2 inches negative ease", altså altfor trang, fordi det er så tøyelig, så fortsatte jeg. Og det angrer jeg ikke på! Etter en runde i vaskemaskinen ble den akkurat passe lang, og akkurat passe trang!

Sånn omtrent helt perfekt, med andre ord. Dog ble bildene ikke de beste, siden jeg var hjemme alene med Mr. Melkebart i hele dag, og han er litt for liten til å betjene kameraet enda....Men, man må jo benytte seg av solen!!

Jeg hadde til og med perfekte knapper liggende, brune treknapper. Så nå kan vinteren bare komme!!!

Bestefars arv

Jeg er ikke typen som leggerså veldig mye vekt på eiendeler. Jeg eier masse ting, men det meste klarer jeg meg nok fint uten. Dog finnes det enkelte ting som er verdifulle for meg, og en av de første tingene jeg helst ville ha reddet ut av et brennende hus (nest etter Mr. Melkebart, mannen og pusen, selvfølgelig) er dette nydelige skapet.

Dette er arven min etter bestefar. Bestefar drev med treskjæring og har laget masse fint gjennom årene. Jeg ble født på bestefars bursdag og var skikkelig bestefarjente helt frem til han døde. Dette var det eneste hjørneskapet han laget, og jeg var så heldig at jeg fikk arve dette. Lenge har det hengt på kjøkkenet til mamma og pappa, siden jeg har vært student og flyttet en del, og ikke hatt mulighet til å ha det hos meg selv. Men da vi kjøpte hus og flyttet inn tidligere i år, var det på tide å få skapet mitt "hjem". Jeg hadde ikke så mange hjørner å henge det i, men nå henger på toppen av trappen, hjemme hos meg. Endelig!

Og så til det strikkerelaterte....Skapet må jo fylles med noe, og hva er da mer naturlig enn å kombinere bestefars nydelige håndverk med nydelig garn, som forhåpentligvis en dag skal bli til noe nydelig? Jeg fyller sakte men sikkert skapet med Wollmeise, Bugga!, Malabrigo og annet herlig garn i nydelige farger....Her skal det få ligge å godgjøre seg til de rette prosjektene dukker opp!