Ull i bruk

Gårsdagen var  noe kald og våt i Trøndelag, dermed fikk vinterlua sin første tur ut! Mr. Melkebart og jeg lar oss nemlig ikke stoppe av været, men rakk over både lekeplass, treklatring og vedstabling før vi var så søkkvåte at vi gikk inn og tente opp i ovnen...

Lua, og litt mer av vinterens garderobe, kan du lese mer om her hvis du vil.

Så nær, så nær...

Mannens jakke nærmer seg ferdig. Ermer og bole har kommet sammen på en pinne. Raglanfellingen har så smått startet. I dobbelt garn på pinne 5 burde det kunne gå relativt kjapt.

Knappene ble til og med innkjøpt i dag, så de ligger klare. Kanskje blir jeg ferdig før jeg setter meg på flyet mandag morgen? Kanskje blir den liggende til jeg kommer hjem igjen uti uka?

Sensommerstrikk

Dette var et av sensommerens strikkeprosjekter. Det begynte også med at noen fristet med mønster og fine sjal, og så ballet det på seg, og plutselig var sjalet ferdig.

Navnet er Artesian, og sjalet var lettstrikket, i hvertfall når man skjønte at man ikke hadde behov for de 20 nummererte maskemarkørene forslått i mønsteret, og kunne ta bort halvparten...

Garnet jeg har brukt er en ull/silke-blanding fra The Natural Dye Studio, i en dus rødrosa farge. Sommerfarge egentlig. Og sjalet er litt sommerlig også. Så det blir kanskje ikke så mye brukt i tiden fremover, men ligger hvertfall klart til sommeren kommer tilbake neste år.

For det gjør den vel?

Ny uke, nye muligheter...

Hva skal dette bli?

Jeg forbereder strikkeuken litt, samtidig som jeg funderer på hva jeg skal strikke neste uke også. Da reiser jeg bort på kurs i fire dager, det kan bety mye strikketid.....

Vinterens må-ha!

Noe av det som brukes mest gjennom høsten, vinteren og delvis våren, er tynne votter. Tynt alpakkagarn er perfekt til formålet, det er varmt og mykt, og tover lett slik at vottene former seg fint til hendene.
Mr. Melkebart har hatt minst et par tynne votter hvert år, og de har blitt mest brukt av alle vottene han har hatt. Det første barnehageåret var det selbuvotter, i fjor hadde han barnehagevotter i fresh farge med dekor. I år gikk jeg for striper.

Litt rester av Drops Alpaca i disse fargene lå lett tilgjengelig, så da ble det slik. Strikket på pinne 2,5 mm, etter guttungens mål. Lang vrangbord er greit, da sitter de godt på. Ikke for vide heller, slik at de sitter godt på hånda. Jeg kommer nærmere de perfekte vottene for hvert år....

Mine egne tynne alpakkavotter er også i selbu-utgaven, og de er mye brukt... Kanskje på tide med nye snart?

Ledet inn i fristelsen....

Når man har flere strikkevenninner som stadig vekk tipser om både mønster og garn, da kan man ikke alltid la seg friste. Men da noen tipset om sjalet Drachenfels, og vi tilfeldigvis oppdaget at originalgarnet var å få kjøpt i Norge, ja, da var veien kort til bankkortet. De tre andre bestilte de samme fargene som sjalet originalt ble strikket i, mens jeg valgte andre farger. (Lurer på hva Ninapetrina tenkte da hun en kveld fikk inn fire forskjellige bestillinger på tre hesper av samme garn (hvorav tre bestillinger var eksakt like) i løpet av få minutter....)

Garnet er Rosy Green Wool's Cheeky Merino Joy, som her er i fargene Sunflower, Cornish Slate (mørk grå) og Isar Pebble (lys grå). Garnet kom kjapt i posten, og ble etter et par dager nøstet opp og vi var i gang. Mye rillestrikk med økninger er fin tv-strikk. Avbrutt med litt mønster innimellom var det veldig kjapt å strikke.  

Avfellingen tok litt tid, på det tidspunktet var det ganske mange masker på pinnen, og det skulle felles av med icord....Tålmodighetsprøve når det eneste man har lyst til er å få slengt sjalet rundt halsen.

Garnet er nemlig supermykt, og sjalet ble stort (skulle vel bare mangle, med godt over 800 meter med det amerikanerne kaller sport-weight, det vil si litt tykkere enn de normale, tynne sokkegarnene. Knappe to og en halv meter i "vingespenn", og det kan tulles mange ganger rundt halsen.

Dette har potensiale til å bli vinterens store favoritt, både i sofakroken en kald vinterkveld, sammen med vinterjakka ute i kulden, eller til å tulle rundt seg når man løper mellom huset og garasjen... Uendelige bruksområder, med andre ord.... Det er lov å la seg friste!

Vinterhule

Pusen i huset får stort sett komme og gå som han vil. Om sommeren er han mest ute, men nå om høsten liker han å tilbringe dagene innendørs. Til vinteren vil han nok også være mest inne, men hva når han er ute om natta? Jeg har lenge fundert på løsninger som gjør at han kan holde seg varm og tørr når han er ute over lengre tid. 

Med oppskriften Cat cocoon fikk jeg en sjanse til å plukke frem det jeg hadde av tovbart garn, og med dobbel tråd på tykke pinner gikk det raskt. Brukt ble blant annet noe Drops Andes, Dale Heilo, Drops Nepal og Vamsegarn fra Rauma. I tillegg til hulen strikket jeg en runding til å ha i bunnen, slik at den ble ekstra god å ligge på.

Tovingen gikk ikke helt som planlagt, den ble litt slapp i fisken og ville ikke stå av seg selv. Siden den ble såpass stor og det var romslig med plass inne i hulen, løste jeg problemet med å legge skumplater inne i sidene for å holde taket oppe. Med et ekstra teppe og tovet ullteppe inni ble det da akkurat passe plass til pusen (og forhåpentligvis for liten til de store nabopusene....).

Denne har nå havnet under terrassetrappa, hvor det er tørt og vinden ikke kommer til, og hvor pusen i i månedene som kommer har et lite tilholdssted dersom han skulle fryse.

En gammel favoritt

Man vender ofte tilbake til favoritter når man skal strikke gaver. Ting man kanskje har strikket til seg selv og brukt masse, eller som man har strikket til andre og fått fine tilbakemeldinger om. Ei venninne skal få seg sjal/skjerf til bursdag, eller, det blir vel mer julegave egentlig siden jeg ikke rekker å møte henne før nærmere jul. En av mine favoritter er Hitchhiker, som jeg har strikket to av til meg selv (en rød en strikket for to år siden, masse brukt, og en rosamelert som ble ferdig i sommer, men som har rukket å bli brukt en del allerede).

Denne versjonen er strikket i Verdant Gryphon's Bugga!, som i tillegg til merino og nylon inneholder litt kasjmir. Det gjør underverker på mykheten, og gjør at det ikke klør når man legger det inntil halsen. Fargen er Blue Metalmark, og er altså noe mer blålig enn det som vises på øverste bilde, kanskje noe mer sånt som på bildet under. Lys grått med nydelig blåskjær.

Jeg tviler ikke på at det blir flere Hitchhikere i fremtiden. If it ain't broke, why fix it?

Whales and fishees!

Det var det Mr. Melkebart sa da  han skulle vise faren hva som var på lua mamma hadde strikket. Hvaler og fisker er populære hos en treåring, så det ble tema for noe av vinterforberedelsene. Knallturkis garn (av typen Lorna's Laces Shepherd Worsted, kjøpt hos Tibialia, for de som er interesserte) gjør seg godt til små vinterplagg som lett kan forsvinne i snøen. 

Hele settet ble strikket litt sånn på feelingen, halsen er som dere kanskje skjønner inspirert av Nøstebarn sin versjon, bare med små endringer på grunn av garntykkelsen. Vottene og lua ble strikket etter (øye)mål på gutten.

På lua var det enkelt å strikke inn både hval og gullfisk (som du kan finne mønster på her(hval) og her(fisk)). På vottene og halsen ble disse brodert på med maskesting i etterkant.

Forhåpentligvis et sett som er lett gjenkjennelig i barnehagen og som ikke forsvinner så raskt ned i snøen om det skulle falle av (eventuelt dras av, som det kanskje er større sjanser for).