Lykken er....

 ...å kunne slenge beina i sofaen og bruke siste timen av en lang arbeidsdag på strikketøyet, med andre omgang av Brasil-Chile på TV-skjermen....

Helgen går med til jobbing, da er det greit å kunne slappe av med godt garn og glade farger innimellom. Jeg har aldri vært glad i rosa, men kombinasjonen grå, rosa og svart i fargen Xaverl i 100% merino fra Wollmeise falt jeg totalt for.

Fin, ikke sant??

Kaleidoskop

Når man har en dag fri, går den som oftest med til å vaske litt hus, slå plen, luke ugress eller, som i dag, vaske klær. Det fine med klesvasken er at man da har litt tid mellom slagene, og kan sette seg ned i sofaen og strikke litt. Tre par sokker ble dermed ferdige i dag. Det skal sies at alle bare manglet fra hæl til tå på sokk nummer to, og to av de tre parene var i tillegg barnesokker, så det er ikke så imponerende som det kanskje hørtes ut som....

To par fikk ikke en gang være med på fotoshoot'en. De ble litt fornærmet, men restegarnssokker til smårollinger er ikke det mest interessante å vise frem. Dette paret er en gave, og skal etter hvert sendes sørover til ei venninne i Tyskland. Kom bare på at jeg kanskje skal strikke et par votter å sende med også først....

Fargen heter Kaleidoscope, og er håndfarget i Russland. Jeg har kjøpt garnet på Etsy, hos Wool Silk Lace, der jeg også kjøpte regnbuegarn tidligere i år. Sokkene er helt enkle, glattstrikkete sokker, med Fish Lips Kiss Heel og vanlig tåfelling. Som vanlig strikket på pinne 2 mm, som gir gode, faste sokker som sitter godt på foten.

90 minutter med hekling

Omtrent så mange lapper kan man hekle i løpet av en fotballkamp. En middels underholdende kamp, vel og merke. Er det litt mer spennende kan det fort bli færre. 

Jeg har tatt opp igjen et hekleprosjekt som jeg startet for lenge siden. Restegarn i mange farger gjør seg fint, og etter hvert blir dette kanskje også ferdig. Dog ikke i løpet av dette fotball-vm, kanskje. 

Beslaglagte sokker

Det høres kanskje mer dramatisk ut enn det var. Nei, sokkene ble ikke beslaglagt i sikkerhetskontrollen på flyplassen. Tvert i mot, jeg fikk strikket så mye på dem på fly- og togturen at jeg ble ferdige med sokkene da jeg kom frem til bryllupet. Jeg delte rom med ei god venninne, og da jeg lørdag formiddag satte meg ned for å sy sammen tåa på den siste sokken, la hun like greit beslag på hele paret.

Jeg fikk så vidt tatt et par bilder før de forsvant ned i kofferten, det var nemlig flere venninner som så langt etter sokkene da hun pakket dem ned...(de hadde alle større føtter, så det var ingen fare, men nå må jeg nok strikke flere par sokker og sende avgårde til høsten....)

Sokkene er Rick, av Cookie A, som har mange fine sokker i sine bøker. Jeg har endret litt, og strikket en annen type hæl, men ellers fulgt mønsteret. Garnet med den herlige oransje fargen er Knitted Wit, som er håndfarget i Portland, Oregon, hvor svigermor bor, og ble innkjøpt sist vi var på besøk. Garnet er Cashy Wool, som inneholder merino, kasjmir og nylon. Egentlig hadde jeg tenkt å beholde sokkene selv, men jeg er glad andre setter pris på hjemmestrikket også! Nevnte venninne har lenge vært i startgropa for å lære seg strikking, men siden hun ikke kjenner noen som strikker (bortsett fra meg, som bor litt for langt unna til å være til stor hjelp), så er det litt vanskelig. Jeg lovet derimot og sende en liten pakke med garn og pinner, samt en enkel oppskrift med forklaringer, så da får vi se om jeg etter hvert kanskje får noe i retur?

Til knes i garn

Jeg har vært på en liten ferie. Husmorferie sågar. En svipptur sørover, til Tyskland, hvor jeg har tilbrakt over seks år av livet mitt. Ei venninne fra studietiden giftet seg i helga, og siden vi ikke treffes så ofte, må man benytte de sjansene man får.

Bryllupet fant sted i nærheten av München. Hva ligger ellers i nærheten av München? Innbitte garnnerder vet at Wollmeise har sitt opphav i en liten by nord for München, og når man da først er i nærheten....

Det ble handlet litt, men jeg må nok raskt også tilføye at ikke alt er mitt. Flere fra strikkegruppen hadde bestilt et hespe av både det ene og andre, så jeg passet på å ta med en romslig koffert.

Bryllupet fant sted i en liten landsby kalt Rot an der Rot, nærmere bestemt i et gammelt kloster. Så nå har jeg forsøkt det også. Å bo i et kloster, altså. 

Det holdt med to netter. Klosterlivet er nok ikke noe for meg (selv om det kanskje hadde ført til mere strikketid....)

Og til alle som er i  nærheten av Trondheim onsdag kveld: Strikkegruppen vår har et arrangement i forbindelse med WWKIP (WorldWide Knit In Public) day, som egentlig er en hel uke, denne uka. Jeg kommer ikke til å være der, noen må sørge for å holde helsevesenet i gang også, men jeg anbefaler alle strikkersker til å komme innom. Mer informasjon finner du her: WWKIP Trondheim.

Hvor har jeg vært?

Noen som kan gjette hvor jeg har vært???

Mer senere.....

Orange is the new black!

En ny sesong av Orange is the new Black ble sluppet på Netflix før helga. Jeg har funnet det perfekte strikketøyet til, og har kost meg gjennom nesten hele sesongen.

Nå pakker jeg kofferten og reiser på en liten ferie. Strikketøyet blir med, selvfølgelig!

Pinsesol!

Det ble tid til litt strikk i pinsen også, selv om det ble både 70-årslag og ei nattevakt. Litt strikk ute i sola gjør godt for sjela. Men, jeg må nok finne noe mindre å strikke på, for jakken til mannen blir nok litt varm i fanget på sånne dager, og må fra nå av forbeholdes kjølige sommerkvelder.

Et par sokker ble ferdige forrige uke, og denne gangen i skikkelige knallfarger! Sokkeskuffen fylles sakte men sikkert opp, det begynner å bli mange sokkepar siden dette innlegget ble skrevet.

Siste par ut er enkle sokker uten noe triks og miks. Stripete garn gjør seg best sånn, synes jeg. Garnet er Stray Cat Socks, her linket fra nettbutikken til Fortuna, som holder til i Meldal. Det er nemlig der jeg har kjøpt mitt. Denne fargen er Lemon and Lime, og er som vanlig strikket på pinne 2 mm.

Man skulle tro sokkeskuffen snart er tom, men jeg sliter sokker kjappere enn andre skifter truse (naja, kanskje lett overdrevet), så jeg trenger mange par skal det holde hele vinteren gjennom!

70-årsgave!

Når toåringens favorittgammelonkel fyller 70 år, må det selvfølgelig gave til! (Han gjorde seg forresten fortjent til favorittstempelet da han dro frem superlimet og limte sammen et tog som hadde falt fra hverandre under litt heftig lek i påsken. Siden toåringen er over snittet interessert i tog og dette da var stor krise, var det ingen tvil om at det førte til ei stor stjerne i boka!)

Et par sokker strikket i merino-, kasjmir- og nylonblanding fra Dragonfly Fibers Djinni sock, i fargen Paint it Black. Jeg tok utgangspunkt i mønsteret Riff, men endret det noe. Sokkene ble strikket tå-opp, men istedet for økninger og hælflapp ble det hæl etter denne oppskriften: Fish Lips Kiss Heel. Dette er for tiden favoritthælen, og anbefales hvis man ønsker en lettvint hæl som sitter godt på foten!

På grunn av hælendringen ble det også mønster bare foran og ikke bak, som det er i originalen. Bursdagsfeiringen er vel overstått, gaven overrakt og jubilanten forhåpentligvis fornøyd!

Ut på tur, aldri sur!

Lenge har jeg sittet på en haug tovbar ull, som bare har ventet på å bli sitteunderlag. Rester av Fritidsgarn etter mislykket tova-votter-prosjekt, noe Østlandsgarn som var igjen fra en bursdagsgave. Litt her og litt der, og plutselig var det nok til tre sitteunderlag. Et til hver av oss.

De tovet kanskje et hakk for mye, så de ble litt i minste laget. Men, på den andre siden, så er de da hvertfall ekstra gode og varme. Så da er jeg klar for tur, med nye rosa joggesko!

Plan B

Av og til går ikke alt etter planen. Allerede da jeg startet sjalet Eiku, hintet jeg om at dette kanskje var noe jeg hadde lyst til å beholde selv. Det passer dårlig når jeg skal strikke gave, og den helst skal være ferdig før den gis bort....

Heldigvis er sjalet kjapt å strikke, mange rettmasker, noen vrange og litt kast innimellom. Begge er strikket i Bugga!, den ene fra The Verdant Gryphon, den andre fra The Sanguine Gryphon, som solgte Bugga! før firmaet delte seg i The Verdant Gryphon og Cephalopod Yarns. Garnet er merino, med litt kasjmir og nylon. Mykt og godt, med andre ord, og absolutt en favoritt.

Fargene har navn etter insekter, den skarpeste grønne er Greater Arid-Land Katydid, som er en gresshoppe. Den litt mørkere grønne, med litt rustrødt og brunt skjær, er inspirert av en møll, Hologram Moth. Jeg velger å beholde den skarpgrønne selv, siden jeg tror den andre grønnfargen vil passe min venninne bedre. Neste uke reiser jeg til Tyskland for å feire bryllup, så litt hjemmestrikket må jo være med i kofferten!