Pinsesol!

Det ble tid til litt strikk i pinsen også, selv om det ble både 70-årslag og ei nattevakt. Litt strikk ute i sola gjør godt for sjela. Men, jeg må nok finne noe mindre å strikke på, for jakken til mannen blir nok litt varm i fanget på sånne dager, og må fra nå av forbeholdes kjølige sommerkvelder.

Et par sokker ble ferdige forrige uke, og denne gangen i skikkelige knallfarger! Sokkeskuffen fylles sakte men sikkert opp, det begynner å bli mange sokkepar siden dette innlegget ble skrevet.

Siste par ut er enkle sokker uten noe triks og miks. Stripete garn gjør seg best sånn, synes jeg. Garnet er Stray Cat Socks, her linket fra nettbutikken til Fortuna, som holder til i Meldal. Det er nemlig der jeg har kjøpt mitt. Denne fargen er Lemon and Lime, og er som vanlig strikket på pinne 2 mm.

Man skulle tro sokkeskuffen snart er tom, men jeg sliter sokker kjappere enn andre skifter truse (naja, kanskje lett overdrevet), så jeg trenger mange par skal det holde hele vinteren gjennom!

70-årsgave!

Når toåringens favorittgammelonkel fyller 70 år, må det selvfølgelig gave til! (Han gjorde seg forresten fortjent til favorittstempelet da han dro frem superlimet og limte sammen et tog som hadde falt fra hverandre under litt heftig lek i påsken. Siden toåringen er over snittet interessert i tog og dette da var stor krise, var det ingen tvil om at det førte til ei stor stjerne i boka!)

Et par sokker strikket i merino-, kasjmir- og nylonblanding fra Dragonfly Fibers Djinni sock, i fargen Paint it Black. Jeg tok utgangspunkt i mønsteret Riff, men endret det noe. Sokkene ble strikket tå-opp, men istedet for økninger og hælflapp ble det hæl etter denne oppskriften: Fish Lips Kiss Heel. Dette er for tiden favoritthælen, og anbefales hvis man ønsker en lettvint hæl som sitter godt på foten!

På grunn av hælendringen ble det også mønster bare foran og ikke bak, som det er i originalen. Bursdagsfeiringen er vel overstått, gaven overrakt og jubilanten forhåpentligvis fornøyd!

Ut på tur, aldri sur!

Lenge har jeg sittet på en haug tovbar ull, som bare har ventet på å bli sitteunderlag. Rester av Fritidsgarn etter mislykket tova-votter-prosjekt, noe Østlandsgarn som var igjen fra en bursdagsgave. Litt her og litt der, og plutselig var det nok til tre sitteunderlag. Et til hver av oss.

De tovet kanskje et hakk for mye, så de ble litt i minste laget. Men, på den andre siden, så er de da hvertfall ekstra gode og varme. Så da er jeg klar for tur, med nye rosa joggesko!

Plan B

Av og til går ikke alt etter planen. Allerede da jeg startet sjalet Eiku, hintet jeg om at dette kanskje var noe jeg hadde lyst til å beholde selv. Det passer dårlig når jeg skal strikke gave, og den helst skal være ferdig før den gis bort....

Heldigvis er sjalet kjapt å strikke, mange rettmasker, noen vrange og litt kast innimellom. Begge er strikket i Bugga!, den ene fra The Verdant Gryphon, den andre fra The Sanguine Gryphon, som solgte Bugga! før firmaet delte seg i The Verdant Gryphon og Cephalopod Yarns. Garnet er merino, med litt kasjmir og nylon. Mykt og godt, med andre ord, og absolutt en favoritt.

Fargene har navn etter insekter, den skarpeste grønne er Greater Arid-Land Katydid, som er en gresshoppe. Den litt mørkere grønne, med litt rustrødt og brunt skjær, er inspirert av en møll, Hologram Moth. Jeg velger å beholde den skarpgrønne selv, siden jeg tror den andre grønnfargen vil passe min venninne bedre. Neste uke reiser jeg til Tyskland for å feire bryllup, så litt hjemmestrikket må jo være med i kofferten!