Votter, votter, votter...

Hvem kjenner vel ikke til at vottene raskt forsvinner i bruk. Plutselig kommer poden hjem fra barnehagen med bare en vott, eller, der lå votten igjen på bussen. Sånt skjer, og da er det greit å ha flere par votter. De forrige vottene jeg strikket til Mr. Melkebart var litt store, og litt tykke. I fjor vinter hadde vi et par tynne votter i Drops alpakka, som ble mye brukt. Det var Hugin og Munin-vottene, og de er selvfølgelige for små i år. Gode og varme, men samtidig tynne, og kunne fint brukes inne i sølevottene, for eksempel. Eller til sovevotter i vogna. 

Så jeg strikket tynne alpakka-votter i år også, det er vel blitt et "must" i vintergarderoben her. Årets versjon er strikket som barnehagevottene, bare med litt tynnere garn og pinner. Knall turkis, med litt broderi av navn og sånt på, så kanskje de er enkel å oppdage i snøen også, dersom de skulle falle av under lek. Og det beste med alpakka er at det tover litt i bruk, så de blir gode og tette, og former seg fint etter hånden. Akkurat slik jeg liker det! 

Vått og varmt!

Jeg er i Bergen, og her er det vått! Både i går kveld og i dag tidlig var det nesten som om syndefloden selv var på vei. Siden en ankelskade for litt siden gjør at jeg fortsatt er avhengig av å bruke støttebandasje på ujevnt underlag (Bergen = mye brostein), er skogarderoben noe begrenset for tiden. Derfor har jeg bare med joggesko, for foten passer rett og slett ikke i noe annet akkurat nå. Joggesko + regn og sølepytter = våte føtter. Ikke noe nytt der. Godt er det da at jeg pakket kofferten full av hjemmestrikkede ullsokker, slik at om og når jeg da blir søkkvåt, så holder føttene seg likevel noenlunde varme! 

Jeg har ikke frosset på føttene i dag, enda jeg gikk rundt i våte sko nesten hele dagen!

Strikketøyet ble også med i kofferten, flere forskjellige prosjekter, til og med. Og bra var det, siden jeg oppdaget at jeg hadde med feil pinnestørrelse til det ene prosjektet. Da måtte jeg ty til sokkegarnet og tynne pinner i stedet, som sånn "kurs-strikking" hvor man ikke trenger å tenke. Og mens jeg satt der og strikket og hørte på forelesning, så oppdaget jeg jo at strikketøyet matcher regnkåpa fra Ilse Jacobsen helt perfekt. Blå og oransje!

Så disse sokkene må jeg beholde selv, og helst bruke hver gang jeg tar på meg regnkåpa! Garnet er Stray Cat Socks, og hvis du ikke vil bestille det fra New Zealand, så er Fortuna i Meldal den eneste forhandleren i Europa (og definitivt verdt et besøk om du skulle befinne deg i nærheten). Så det så.

Kjapp løsning!

Et par dager denne uka har det vært litt kjøligere i Trøndelag. Ikke kjempekaldt, men litt kaldere. Ikke egentlig kaldt nok til ei lue, men kaldt nok til at det er godt å ha noe over ørene. Hos meg finnes det ikke pannebånd i hus og siden håret har vokst ut langt nok til at det ofte kommer opp i hestehale igjen, så jeg plutselig behovet for pannebånd.

Under litt rydding for litt siden, fant jeg to hesper med Reynolds Rapture, et ganske tykt garn, halvt om halvt med ull og silke. Disse ble kjøpt i Boston i fjor, og er ikke i produksjon lengre. Kombinasjonen tykt garn, samt ull/silkeblanding gjorde at jeg allerede for et par uker siden vurderte å strikke Vanessa. Dette gikk selvfølgelig i glemmeboken, men i går formiddag, før jeg skulle avgårde på vakt, så kom jeg plutselig på det igjen. Og jammen ble ikke garnet raskt nøstet opp, og i full fart ble det et pannebånd! Vel en time brukte jeg på strikkingen, så dette gikk fort, og resultatet var såpass at jeg like gjerne tok det på før jeg sprang ut døra for å rekke bussen.

Pannebåndet ble ikke blokket først, men ligger nå til en lett strekk på gjesterommet, for å få frem flettingen litt bedre. Jeg valgte mørk sjøgrønn, for da passer det fint til både Dream Stripes sjalet mitt, og pulsvarmerne som har omtrent samme grønnfarge. 

Mønsteret er i to versjoner, et tynt og et noe tykkere. Det tynne går altså superfort å strikke, så dette kan jo være et tips til en rask julegave, dersom man ser at tiden ikke strekker helt til....

Ull i bruk

Monstermønster startet trenden, og nå vil alle sammen vise frem ullgenserene sine! Hos Frk Snupp kan man også se fine gensere, Wool Rocks viser frem sin vintergarderobe. Vibeke har masse fint, og Vibbedille går langt tilbake i tid med sine gensere!

Da jeg raidet klesskapet i dag ble jeg nesten litt flau over alle genserne jeg fant. Skulle jo tro jeg bare strikket til meg selv, jo!

Hvis jeg starter nederst til venstre og beveger meg i klokkeretningen, så finner du følgende:

Årets Marius-genser, strikket i Smart, og dermed litt god og tykk, har blitt brukt mye. Så mye at den nupper en del (og du kan lese mine teorier om nupping her, hvis du skulle være interessert...), og den lyse fargen har nesten blitt litt misfarget nederst på ermene. 

Blomsterengen er en av mine stoltheter, den er strikket i ull-/bomullsblanding, og fargene gjør at jeg anser den litt som en sommerjakke. Derfor blir den nok ikke så mye brukt i vinter, men den har vært mye brukt siden den ble ferdig i juli og frem til for noen uker siden. Jeg gleder meg til å ta den frem igjen til våren!

Min klassiske Marius-genser i blått, hvitt og rødt ble strikket for 3-4 år siden, før jeg beveget meg ut i blogglandia. Den er strikket i Sandnes Alpakka, og holder seg utrolig bra! Brukt utrolig mye, men ser fortsatt (nesten) like fin ut!

Neste ut er min rosa Bloomsbury, som har vært mye brukt siden den ble ferdig i april (her brukes ullgenserne hele året, og pakkes sjelden bort til sommeren). Den er strikket i Ask fra Hillesvåg, og er ganske tynn og lett.

På toppen ligger Olive'n fra i fjor. Den brukes også mest i sommerhalvåret, siden den har korte ermer. Denne versjonen er strikket i Drops Baby Alpaca Silk, og jeg drømmer om en langermet versjon i ren ull....

Min litt spesielle Fana-genser ligger øverst i bunke nummer to. Den er strikket i svart Fabel, og jeg har brukt Wollmeise til mønsterfargen. Den ble mye brukt i fjor høst og vinter, og kommer nok til å få kjørt seg i år også!

Lemongrass var en av fjorårets trender, jeg lagde min egen vri, i tykk Nepal, og den har blitt masse brukt. Kjempegod når man trenger noe varmt med lang hals!

Jakker har jeg ikke så mange av, men Arachne strikket jeg også i fjor (mye genserstrikking til meg selv i fjor, ser jeg.....). Den har ikke blitt så mye brukt som jeg trodd, siden jeg ikke ble hundre prosent fornøyd med halskanten. Strikket i Bugga!, det nupper litt, men den holder seg ellers fint!

Grønn var høstens farge i fjor, både Arya's Needlework og ovennevnte Lemongrass ble strikket omtrent samtidig (og det fra ei som tilbrakte to år i kongens grønne klær og deretter sverget på at hun aldri skulle kle seg i grønt igjen!). Denne er tynn, tynn, strikket i NZ Lammeull. Mamma likte den godt, så hun fikk likså godt sin egen.

Drømmegenseren fra Pickles ble først strikket til mamma i hvitt, før jeg fant ut at jeg måtte ha min egen versjon. Siden den er lett, men samtidig ganske lun, har den blitt mye brukt i sommer. Grei å slenge på seg på en kjølig sommerkveld! Denne er strikket i Shilasdair Luksusgarn, og har ikke holdt seg så godt som jeg hadde håpet på...

Siste genser ut er Driftwood. Også en av fjorårets "trend"-gensere som "alle" strikket. Min versjon er strikket i Bugga!, den nupper noe, men siden den er relativt tynn har den blitt mye brukt.

Skal jeg plukke ut de tre som har blitt mest brukt og som jeg er mest fornøyd med blir valget disse tre:

Fra venstre Bloomsbury, Lemongrass og min klassiske Marius. Alle tre har så langt fått hard medfart både i bruk og med vasking. Jeg vasker forresten alt av ull i maskinen, og har aldri hatt problemer så langt! (Men kanskje er vaskemaskinen min ekstra snill...?)

Og dette er ikke alle genserne mine heller....På jobb ligger ullkofta som jeg drar på over kittelen dersom det er litt småkjølig på kontoret eller jeg må vente tålmodig på prøvesvar i akuttmottaket midt på natta. Den strikket jeg lenge før jeg begynte å blogge, så den har jeg ikke noe bilde av. I tillegg har jeg brukt Millie en hel del i høst, siden høsten har vært relativt varm frem til de siste ukene. Og hadde jeg hatt litt mer tid, hadde jeg sikkert funnet noen andre gamle skatter bakerst i klesskapet....

Helt sikkert er dette: Det blir flere gensere og jakker til meg selv! For jeg kommer nok ikke til å slutte å fryse med det første....