Votter, votter, votter...

Hvem kjenner vel ikke til at vottene raskt forsvinner i bruk. Plutselig kommer poden hjem fra barnehagen med bare en vott, eller, der lå votten igjen på bussen. Sånt skjer, og da er det greit å ha flere par votter. De forrige vottene jeg strikket til Mr. Melkebart var litt store, og litt tykke. I fjor vinter hadde vi et par tynne votter i Drops alpakka, som ble mye brukt. Det var Hugin og Munin-vottene, og de er selvfølgelige for små i år. Gode og varme, men samtidig tynne, og kunne fint brukes inne i sølevottene, for eksempel. Eller til sovevotter i vogna. 

Så jeg strikket tynne alpakka-votter i år også, det er vel blitt et "must" i vintergarderoben her. Årets versjon er strikket som barnehagevottene, bare med litt tynnere garn og pinner. Knall turkis, med litt broderi av navn og sånt på, så kanskje de er enkel å oppdage i snøen også, dersom de skulle falle av under lek. Og det beste med alpakka er at det tover litt i bruk, så de blir gode og tette, og former seg fint etter hånden. Akkurat slik jeg liker det!