Eventyrblomster

Det finnes utrolig nok fortsatt blomster i hagen, selv om vi nærmer oss midten av november. Det er nok helt sikkert eventyrblomster som holder ut enda.

Vottelaugets eventyrblomster er det siste (altså, ikke siste som at jeg aldri skal strikke flere vottepar, men siste som i nyeste) par ut fra boka Eventyrvotter. 

Hifa Ask er garnet denne gangen også, i beige og rød. Også disse vottene har lange mansjetter, som er kjempepraktisk og varmt. 

Jeg har kommet et stykke ned på julegavelista, men det mangler fortsatt noen vottepar. Jeg strikker videre, kanskje jeg kan strikke meg gjennom hele boka før jul? 

Dette skjørtet har egentlig vært ferdig ei stund, og skal sendes et stykke sørover i posten, når jeg bare får somlet meg til det. Niesen på fem er glad i skjørt og kjoler, så når vinteren nærmer seg kan det kanskje være greit med et ullskjørt. Man kan pynte seg litt, samtidig som man holder varmen. 

Dette er strikket etter oppskrift fra bloggen til Hjertemynthe. Siden bildet ble tatt har det også fått snor i livet. 

Strikket i Drops karisma, så det vil nok varme godt over rompa. Nå må jeg bare få pakket det inn og sendt avgårde slik at hun som skal få det faktisk får tatt det i bruk! 

Nei, hva ser man her? Et par sokker? Hjemmestrikkede, sådan? Det var lenge siden sist, det!

Den spede begynnelsen på disse sokkene i januar, på ferie på Lanzarote. Sånn omtrent like etter at jeg oppdaget at jeg var gravid og lysten til å strikke sokker forsvant totalt. 

Sånn omtrent 11 måneder tok det altså å strikke ferdig sokkeparet. Sånn kan det gå. 

Litt sokkefakta: Garn fra Countess Ablaze, i fargen "nerds prefer their rainbows darker", med glitter! Mønsteret er Skyp socks, og sokkene er selvsagt til meg selv! 

Sokkestrikkelysten er ikke helt tilbake, men sokker er rimelig greie å strikke med en sovende baby i fanget, så jeg har allerede startet et nytt par.... Forhåpentligvis tar det ikke nye 11 måneder før de blir ferdige, jeg trenger nemlig noen nye par før vinteren kommer... 

Blåbærskogen

Jeg fortsetter å strikke meg gjennom eventyrene i boka Eventyrvotter, og denne gangen er det Elsa Beskows Blåbærskog som er tema.

Vottene har et enkelt mønster å følge, og er dermed kjappe å strikke, om man ser bort fra de latviske flettene på mansjetten. 

De tar litt tid, garnet snurrer seg og man trenger en dose tålmodighet. Men, ærlig talt, hva hadde vottene vært uten? 

Disse er strikket i Hifa Ask, og blir julegave til ei snill dame. De passer dog utmerket min lille damehånd, noe som får meg til å tro at dette ikke er det eneste paret jeg kommer til å strikke etter dette mønsteret. Et stort pluss at mansjetten er god og lang, og man dermed unngår gliper mellom vott og jakke!