Det strikkes litt innimellom, men når sant skal sies, så blir det litt mindre enn for noen uker siden da jeg gikk hjemme alene, sykemeldt med redusert bevegelighet og bare ventet på lillesøster. Strikkelysten er absolutt tilstede, men jeg synes det er så moro å starte nye ting at jeg aldri blir ferdig med noe... 

Disse tre hespene har blitt nøstet opp og er i ferd med å bli en hals. Den grønne er litt mer grønn enn på bildet, og jeg er spent på hvordan fargekombinasjonen blir til slutt. 

Starten er lovende, jeg digger den oransje og lilla sammen! Nå er jeg straks der jeg skal legge til grønt, så nå blir det spennende.... 

Påfugl eller papegøye?

Eller en helt annen fugl, kanskje? Vottene Tommelise fra Vottelaugets Eventyrlige votter var første par ut fra boka. Lillesøster hadde jo ikke votter, så da ble det ikke mindre enn to par. 

Det minste paret passet nå og i den nærmeste tiden fremover, mens det største paret blir kjekt å ha senere i høst og vinter. Begge parene er strikket i diverse rester, de rosa har ikke fått snor enda, det kommer etter hvert. Hva slags fugl som preger vottene er uvisst, men påfugl er det nok ikke... 

Strikk i bruk

Høsten gjør sitt inntog i landet, men foreløpig er temperaturen i Trøndelag rimelig fin, og september ser ut til å bli en flott måned. Men, behovet for hjemmestrikk og ull siger på, og lillesøster har tatt ulla i bruk. 

Lua er restegarnsstrikk, og passer bortimot perfekt. I tynn ull passer den temperaturen fint, og det blir ikke for varmt. Jakken er strikket av min lillesøster, da Mr. Melkebart ble født. Mye brukt den høsten, og mye brukt allerede denne gangen også. 

Vogna er selvfølgelig dekorert med et nydelig teppe, strikket av mamma, altså lillesøsters mormor. Mønsteret er Tuntreet, som var å finne i bladet Familien i 1991. Mamma har strikket flere av disse, noe som i seg selv er veldig imponerende, synes jeg!  

Vottehøst i eventyrland!

Vottelauget har det siste året levert mange fine vottemønster. Jeg kjøpte den første e-boka, men har ikke strikket noe fra den enda. Da jeg så de skulle gi ut bok i fysisk form, sto den høyt på listen over det som nok blir en av høstens favorittbøker. 

Og endelig fikk jeg somlet meg innom en bokhandel, og plukket med meg den ene votteboka som sto igjen i hylla. Flaks! Boka er rett og slett nydelig, med vakre bilder og ikke minst vakre votter! 

Jeg startet i det små, med Tommelise-votter i nyfødt størrelse. Lillesøster har jo ikke votter, og høsten kom fort til Trøndelag, så det trengs. Og restegarn som passer til disse finnes det nok av i hus. Jeg gleder meg til mange kvelder med vottestrikk i høst, det kan jo bli mange fine julegaver herfra!