Aldri igjen, sa jeg?

Hmm, husker ikke at jeg noen gang har sagt at jeg ikke skulle strikke ei ny kofte som krever uante mengder montering.... Uansett er det for seint å snu nå, jeg er allerede godt i gang!

Jeg fikk ei strikkebok til jul, 42 norske kofter fra Sandnes garn. Kofta på framsiden er kjempelekker og det var mange andre som fanget blikket også, men jeg falt for kofta fra Hønefoss. 

Først tenkte jeg å strikke den i hvitt og blåtoner. Det er tre kontrastfarger, på bildet er det blå, lysegrå (det er lus på den, i den lyseste kontrastfargen)  og gul. Jeg ombestemte meg og gikk for guloransje toner. 

Noe av det jeg likte best med kofta var lusene som nesten går i ett med bunnfargen. Derfor valgte jeg en lys gul farge, som gjør at lusene ikke er så synlige. Jeg liker det. Jeg liker det veldig godt. Og etter hvert skal jeg få tatt et bilde i dagslys som viser det. Over er altså dagens plan: kofte og sjokolade. God helg! 

Pauseunderholdning

Her har jeg knapt tatt i strikkepinnene den siste uka. Det begynte nemlig med at storebror fikk spysjuka for ei uke siden. Den vandret deretter videre til lillesøster og så til pappaen. Jeg berget denne gangen, men med så mye sykdom (og tilhørende lite søvn) har jeg knapt sett et garnnøste siden onsdag. (Det stemmer vel forsåvidt egentlig ikke, siden en del garnnøster er godt synlige både fra sofakroken og stuegulvet, som har vært hovedoppholdssteder i det siste). Når man i tillegg inkluderer to dagers svipptur til Oslo, med to barn (endelig friske begge to!), ja, da har jeg fint lite strikk å vise frem...

Derfor pauseunderholdning med to siklesmekker som ble sydd for et par uker siden. Så enkelt at selv jeg klarer det. Bomull, med tynt fleecefor på baksiden, og trykknapper. I mellomtiden er det også (etter et par runder oppkast) stadfestet at de godt tåler kokvask i vaskemaskinen....  

Restefest

Restefesten har startet, jeg slenger meg med Pinneguri som inviterer til restefest under #restefest2016 på Instagram.
Denne genseren er forresten hennes mønster, barnegenseren Ikke helt ribba. Jeg har hvertfall tatt utgangspunkt i den, og gjort et par ting annerledes.

Jeg strikket størrelse 1 år, men gikk ned til pinne 2 mm for å få en genser som skal passe utover våren (lillesøster er straks fem måneder). Genseren passer fint nå, den, men med ribbestrikk har hun litt å gå på, så de  kan forhåpentligvis brukes noen måneder. 

Genseren er lengre bak, både nede ved kanten og oppe i nakken, strikket med forkorta rader. Det er helt enkelt genialt, da unngår man at det blir glipe på ugunstige steder. 

I raglanfellinga er det fletter, jeg gikk for falsk flette over to masker, i stedet for å flette over fire. Da slapp jeg flettepinne også. Genseren er strikket i flere forskjellige garntyper, felles for alle at de er tynt sokkegarn. 90 gram rester forsvant dermed, hovedsakelig i rosa og grønntoner. 

Jeg har for øvrig strikket en sånn genser før, da fulgte jeg mønsteret, og resultatet kan du se her. 

Barselgave?

Kan det kalles barselgave når jeg har strikket det selv, til meg selv? For strengt tatt så er det barselgaven fra lillesøster, altså min lillesøster. Hun hadde nemlig kjøpt garn hun skulle strikke noe til husets nykommer med, men rakk det ikke før hun kom på besøk fra Sveits. Dermed fikk jeg garnet i barselgave, noe som jo egentlig passet meg utmerket! (Altså folkens, garn i barselgave til strikkere= utmerket gaveide!)

Jeg fikk to nøster hvitt og et oransje av garnet Maddison peppino, som nok kan sammenlignes med babyull. Ren ull, superwash-behandlet og mykt som ei barnerompe. Etter litt frem og tilbake bestemte jeg meg for å strikke kjole og valget falt på Sakura. Utgaven er strikket i størrelse 6-9 mnd, og er dermed straks passende, siden frøkna er stor. 

Mønsteret har en finurlig måte å gjøre fargeovergangen på, og siden det ligger gratis på Ravelry, anbefaler jeg de som ønsker å ta en nærmere titt på det. Da har strikkeåret  2016 kommet godt i gang, og jeg har fattet nytt mot og tatt tak i en haug med uferdige prosjekter som ligger i stua.... 

Bukkene Bruse til seters

Av de fire votteparene som endte opp i barnehagen til storebror, er disse de eneste som ikke har blitt presentert på bloggen enda.
Bukkene Bruse har vært populære i barnehagen i høst, bøkene om bukkene i badeland og på tur for å besøke trollet på gamlehjemmet har blitt lest tusen ganger både der og her hjemme. Ingenting passet derfor bedre enn at en av damene skulle få votter som matchet storebrors.

Ingen blir vel overrasket over at disse også er fra boka Eventyrvotter, og er strikket i Hifa Ask. 

Jeg er ferdig med votter på ei stund, tror jeg. Kanskje. Vi får se... 

På'an igjen!

I 2015 strikket jeg opp rundt 6,3 kilo garn, det er noen kilometer det. Det er mindre i kilo enn de siste årene (2012, 2013 og 2014), men jeg har nok strikket noe mer med tynnere og lettere garntyper i år. 

Det ble mye babystrikk i år, ikke rart siden lillesøster kom i august. Rosa kjoler kom dermed høyt på strikkelisten. Storebror fikk også litt, og så ble det en del plagg til meg selv. De siste månedene ble det mye gavestrikk, i år fikk alle votter i julegave! 

Årets ego-favoritt:

Siri cardigan ble mye brukt gjennom en småkald sommer og med voksende mage. Praktisk etterpå også, jakke er mest praktisk når man ammer. 

Årets mest arbeidskrevende:

Rondanekofta har vært en annen favoritt i høst. Men jammen er det mye arbeid å montere kofte! Jeg sverget at jeg aldri skulle gjøre det igjen, men tror du ikke jeg har garn klart til ei ny monteringskrevende kofte liggende.... 

Årets mest brukte:

Bildet sier det meste, vottene har knapt vært av hendene. I bruk daglig, noe tovet, men gode og varme! Bukkene Bruse er favorittvottene til all slags vær! 

Årets intuitive:

Noe av det første jeg startet på i 2015 var en rosa babykjole. Den ble startet samme dag jeg oppdaget at jeg var gravid. Strikkelysten forsvant, og kun rosa garn kunne holde på interessen. Lillesøster har kunnet nyte godt av det... 

Årets instagram-favoritt:

Mange likte guttungens "Marius meets dinosaurs", og den har blitt en favoritt her i huset også. Litt stor er den fortsatt, så denne får kanskje innpass neste sesong også. 

Årets drygeste:

11 måneder på et par sokker sier vel sitt.... 

Årets bok:

Eventyrvotter! Jeg har ikke strikket meg gjennom alle eventyrene enda, men er på god vei! Hele 11 par har det blitt, og det stopper nok ikke der... 

Ja, det var litt av 2015. Da er det på'an igjen med et nytt år. Godt nytt år alle sammen!