Sola skinner

og kofta mi skinner om kapp med den! Kofta fra forrige innlegg har blitt flittig brukt hele helga.

Vårsola kom for fullt til Nordvestlandet, så langhelga hos mormor og bestefar ble avsluttet slik. 

Kofta er Hønefosskofta fra Sandnes garn sin bok, 42 norske kofter. Den er strikket i Pickles Pure Wool, i fargene snøskred, sommerfugl, god morgen og mandarin. 

Den har faktisk lus, ganske diskrete, i den lyse gulfargen. Hele herligheten, med knapper og bånd, veier kun 350 gram, så dette er en lettvekter. 

En ny favoritt er født, og nå kanskje det blir ei stund til neste gang jeg begir meg ut på koftemontering igjen.... 

Hardt arbeid

Nå ja, kanskje ikke hardt arbeid, heller tidkrevende, vil jeg si. Montering tar tid, hvertfall om man vil ha det fint. Og når man har strikket ei kofte i flere farger og mye mønster så vil man jo at resultatet skal bli bra til slutt.

Heklet kant og klar for klipping. Jeg har gjort dette før i ren ull, altså kun heklet kant og ikke brukt symaskinen før klipping. Den gangen var jeg mer nervøs, denne gangen gikk det som en lek. 

Klipping foran og klipping til ermehull, sy i ermer, sy i knapper. 

Og sy fast belegget. Så er kofta ferdig! Og tatt i bruk. Og bilder av det kommer senere. 

Gjemte skatter

Jeg hadde en kjapp opprydding i deler av garnlageret i dag, mest for å få litt mer orden på noen andre ting som lå i veien. I bakhodet lå også tanken på at vi snart skal på ferie, en litt lengre ferie, og strikking må planlegges.

Dette er Samarkand, en ull-/silkeblanding fra Holst. Et lett sommergarn, som skal få bli en Blondekjolebody til lillesøster.

Damejakka Elinor har lenge stått på ønskelista, og i knallrød Pickles pure wool tror jeg den kan bli riktig så fin!

Det blir nok med litt enklere strikk også, et par sokker, tenker jeg, men det blir nok en del strikking på kveldstid, siden det begrenser seg hvor mye man kan gjøre med to små barn... Greit å ha med nok, men helt greit om jeg må ut og shoppe garn underveis også.... 

Mormor, altså ungenes mormor og dermed min mamma, strikker sjelden noe til mine barn. Jeg strikker så mye selv at hun heller konsentrerer seg om å strikke til de to andre barnebarna, siden de ikke har en mor som strikker selv. Men av og til finner hun noe hun har lyst til å strikke. På nyåret fant hun en oppskrift i Hjemmet, som hun bare måtte strikke. Siden de andre barnebarna er større og oppskriften bare gikk opp til størrelse to år, spurte hun om hun kunne strikke settet til lillesøster. Ingen er vel dumme nok til å si nei takk til noe sånt, og unger kan aldri få for mye ullklær, eller?

Ikke rosa, sa jeg, men gjerne en fin rødfarge. Rødt, med hvite kanter ble det da. Oppskriften er Lillemor fra Viking Garn, Mamma strikket i Sisu fra Sandnes garn. Dette ligger nå klart til høsten og vinteren og barnehagegarderoben begynner dermed å bli ganske så bra med tanke på ull....