Høst!

Høsten er definitivt her, og vinteren er på vei, som jeg skrev i forrige innlegg. Og høstens og vinterens nye ullgensere hopper av pinnene en etter en. Denne heter Lemongrass, men er litt modifisert i forhold til mønsteret. Jeg er ikke så glad i oversized, så jeg gikk ned en pinnestørrelse for å få den slik jeg ville, litt mer tettsittende. Dermed passer den fint under de fleste vinterjakkene!

Jeg synes vanligvis fletter er fint, men akkurat her ville jeg ha noe som ikke var så "søtt", siden jeg synes genseren har et litt røft preg. Dermed gjorde jeg om på flettene, og strikket bølger, slanger, eller hva jeg nå skal kalle det, i stedet. 

Jeg satte i tre kanpper i hver side, store, brune treknapper som passet fint til den høstgrønne fargen på genseren. Garnet er forøvrig Drops Nepal, som egentlig var tiltenkt noe helt annet, men nå ble det slik da. Jeg er kjempefornøyd!

Denne blir med i Pinnekrokens Høstutfordring!

Winter is coming

er et kjent sitat for alle som har lest bokserien "A Song of Ice and Fire". Og vinteren kommer definitivt, det ser jeg på gradestokken! Da er det godt å krype inn i ullgensere, og det begynner jeg etter hvert å få mange av. Men ikke nok!
Denne tror jeg blir en favoritt:

Mønsteret heter Aryas Needlework og er ett av fire mønster designet med inspirasjon fra bokserien (og tv-serien, bedre kjent under navnet "Game of Thrones"). Avril Lang, damen bak denne bloggen, har designet fire nydelige klesplagg, og jeg har lyst på alle. Siden jeg aller helst liker gensre, og de tre andre var to jakker og en sommertopp, så passet det best å prøve denne først. 

Underveis ble jeg litt i tvil, den virket for trang og for kort, og jeg hadde egentlig ikke lyst til å strikke mer, men siden hun advarer mot at mønsteret strikkes med "2 inches negative ease", altså altfor trang, fordi det er så tøyelig, så fortsatte jeg. Og det angrer jeg ikke på! Etter en runde i vaskemaskinen ble den akkurat passe lang, og akkurat passe trang!

Sånn omtrent helt perfekt, med andre ord. Dog ble bildene ikke de beste, siden jeg var hjemme alene med Mr. Melkebart i hele dag, og han er litt for liten til å betjene kameraet enda....Men, man må jo benytte seg av solen!!

Jeg hadde til og med perfekte knapper liggende, brune treknapper. Så nå kan vinteren bare komme!!!

Bestefars arv

Jeg er ikke typen som leggerså veldig mye vekt på eiendeler. Jeg eier masse ting, men det meste klarer jeg meg nok fint uten. Dog finnes det enkelte ting som er verdifulle for meg, og en av de første tingene jeg helst ville ha reddet ut av et brennende hus (nest etter Mr. Melkebart, mannen og pusen, selvfølgelig) er dette nydelige skapet.

Dette er arven min etter bestefar. Bestefar drev med treskjæring og har laget masse fint gjennom årene. Jeg ble født på bestefars bursdag og var skikkelig bestefarjente helt frem til han døde. Dette var det eneste hjørneskapet han laget, og jeg var så heldig at jeg fikk arve dette. Lenge har det hengt på kjøkkenet til mamma og pappa, siden jeg har vært student og flyttet en del, og ikke hatt mulighet til å ha det hos meg selv. Men da vi kjøpte hus og flyttet inn tidligere i år, var det på tide å få skapet mitt "hjem". Jeg hadde ikke så mange hjørner å henge det i, men nå henger på toppen av trappen, hjemme hos meg. Endelig!

Og så til det strikkerelaterte....Skapet må jo fylles med noe, og hva er da mer naturlig enn å kombinere bestefars nydelige håndverk med nydelig garn, som forhåpentligvis en dag skal bli til noe nydelig? Jeg fyller sakte men sikkert skapet med Wollmeise, Bugga!, Malabrigo og annet herlig garn i nydelige farger....Her skal det få ligge å godgjøre seg til de rette prosjektene dukker opp!

Orange!

Orange er ikke akkurat min farge, men det var likevel gøy å strikke noe i en knall farge! Og tykt garn og tykke pinner gjorde at det gikk fort også! Garnet fra forrige innlegg er nå brukt opp, og resultatet ble
ei lue og et par pulsvarmere.

Oransje er kanskje ikke fargen som passer best til en tradisjonell Marius heller, men det var det jeg var ikledd da bildene ble tatt for litt siden. Luen er Cordova, på litt tynnere pinner enn i oppskriften, da jeg ikke hadde så tykke pinner. Dermed ble den kanskje litt knapp, og jeg kunne sikkert laget den litt lengre og mer baggy.

Pulsvarmerne er Carsaig Mitts, som er enkel frem og tilbake strikk som sys sammen til slutt. Dette havner nok i gavekassen da jeg for lengst har innsett at jeg ikke strives så godt i slike knallfarger. Nesten litt synd...