Vinnerlykke igjen!

Forrige uke var jeg så heldig å vinne Give-away hos Kristin. Og jammen tok det ikke mer enn knapt et døgn før garnet lå i postkassa!

Tre nøster Lima, to lilla og et svart (bildet lånt fra Kristin)! Hun var til og med så hyggelig å tilby andre farger, siden jeg har en liten gutt, men, jeg har jo ei lita niese på snart to år, og det strikkes jo til henne også :)

Det minner meg på at jeg snart har eksistert i bloggverdenen i et helt år. Kanskje på tide å lage noe spennende til de som leser bloggen min...??? Kommer snart :)

Vridd hals, igjen og igjen....

I USA ble det også strikket litt. Og igjen var det en vridd hals på pinnene. Mønsteret fra Pickles er enkelt og greit, og halsene blir fine gaver.

Denne gangen var det mannens søskenbarn som fikk halsen. Hun bor i Guatemala, og der kan det bli litt kaldt om natten på vinteren, spesielt om man bor litt oppe i fjellene. Så da ble det hals på henne, i ren merinoull.

Garnet er Madelinetosh tosh vintage, og finnes i mange herlige farger. Her i ganske lys melert lilla. Det var det eneste nøstet som ble kjøpt av det garnet, og det angrer jeg vel litt på. For mykt og godt er det, og fargene var jo bare så fine! Vel....neste gang, kanskje!

Fristelser....

Min første og største lidenskap er hverken garn eller strikking. Tro det den som vil.  De som kjenner meg vet at det er en ting jeg ikke kan motstå. Bokhandlere. Og det de selger. Bøker.
Jeg husker ikke når jeg lærte å lese. Jeg var fire år og storesøster på sju hadde begynt på skolen. Sannsynligvis plukket jeg opp noe av mine foreldres fortvilte forsøk på å lære henne bokstavene. Hun var nemlig overhodet ikke interessert i å lære. (Men, som vi sier i vår familie, etter at hun først lærte, har hun ikke stoppet å lese, noe man kan se her og her).

Bøkene hjemme ble raskt lest, og da jeg begynte på skolen ble skolebiblioteket fort for lite. Bokbåten var en velkommen gjest et par ganger i året, og det kommunale biblioteket ble godt besøkt.
I vår familie er vi alle lesere. Det var ikke uvanlig at det ligger 30+ bøker under juletreet, fordelt på fem familiemedlemmer (nå blir vi sakte, men sikkert flere, og det betyr flere bøker...). 1. juledag (og forsåvidt resten av jula) sitter vi på stua og leser. Alle sammen. Uten et ord.

Jeg leser stort sett det meste. Men jeg har en forkjærlighet for mysterier. Som barn gikk det mye i Bobsy-barna, Nancy Drew og Hardy-guttene. Nå er det Agatha Christie, Camilla Läckberg og en hel mengde andre gode krimforfattere som fenger.

Men, tilbake til poenget. Bokhandlere. I Portland finnes nemlig Powell's City of Books. De hevder å være den største, uavhengige bokhandleren i verden, og selger både nye og brukte bøker. 6300 kvadratmeter med bøker. Himmelen, med andre ord.

Et besøk der ender stort sett alltid i katastrofe. Ny koffert må kjøpes, overvekt er et kjent fenomen. Eller, en håndbagasje stappet full med bøker, så tung at den knapt kan løftes, for å unngå overvekt. Siden jeg har vært i Portland en del ganger, har jeg tilbrakt masse tid på Powell's. Jeg står ikke lenger 10 minutter i villrede ved skiltet ved inngangen før jeg vet hvor jeg skal.
Det ble et par turer dit denne gangen også. Men, det ble ikke handlet så mye. For jeg fikk en Kindle til jul. Så skjønnlitteratur kan kjøpes over nettet, og ikke i papirform lengre. Det er greit, for bokhyllene er fulle, og jeg har nok fortsatt 30+ bøker liggende som ikke har blitt lest enda. Jeg er nemlig av typen som blir veldig stresset hvis jeg ikke har nok uleste bøker liggende. Men Kindle'n er fin. Grei å ha til reiser (særlig for ei som pakker 3-4 bøker bare for en helgetur, fordi hun er redd for å gå tom for lesestoff), og den tar liten plass i veska. Men, det er ikke helt det samme. Lukten av ei ny bok, når man åpner den for første gang og blar igjennom den. Det er herlig det.

Men det finnes da mer enn skjønnlitteratur. Ja, for strikkebøker, det kan man jo kjøpe! Kindle'n kan jo ikke gjenskape farger og mønstre, og det hører jo med i enhver anstendig strikkebok, Så jeg fant raskt frem til Arts & Crafts sekjsonen (etter å ha notert ned navnet på et par dusin bøker jeg passerte på veien dit, de finner nok snart veien til Kindle'n) og skred til verket. Men, når man har en hylle lengre enn lang og høyere enn høyest fylt til randen av strikkebøker, da blir det nesten litt for mye av det gode.

Derfor ble det bare to som ble med hjem. Vel, egentlig tre.

To sokke-strikke-bøker: Sock Innovation av Cookie A, og Toe-up Socks for Every Body av Wendy Johnson. Så nå skal det strikkes sokker!

Den siste boka som ble med hjem er Yarn Harlot, av Stephanie Pearl-McPhee, og er en samling små historier om strikking....Og, ja, jeg kjenner meg stort sett igjen....Linken er til bloggen hennes, hun skriver godt og det er morsomt å lese. Anbefales!

Borte bra, men hjemme best!

Det er alltid godt å komme hjem til sitt eget hus, hvertfall når man har vært borte lenge.... USA har vært fint, og vi har hatt det bra hele tiden, men en måned er mer enn nok...Etter lange flyturer er det nå jetlag som herjer. Pusen har blitt tatt godt vare på av lillesøster, men er nok glad for å ha oss hjemme igjen. Og selvfølgelig overlykkelig da matmor ryddet ut av kofferten....

Bildet kom litt feil vei, men det viser vel det det skal uansett. Souvenirene som ble med hjem, en herlig blanding av Bugga!, Malabrigo, Manos del Uruguay, Cascade, Koigu og diverse andre garn. Garn er ikke nødvendigvis billigere i USA, men de har en del utvalg, og flere typer garn som er vanskelige å få tak i her. Jeg kjøpte dermed stort sett garn jeg ikke har prøvd før (bortsett fra Bugga! da, men alle som har strikket med Bugga! skjønner vel hvorfor det ble med i kofferten....). Nå gleder jeg med til å starte på noe nytt!

Tidligere nevnte jeg favorittbutikken, og det ble selvsagt et par turer til innom. Lørdag kom jeg tilbake med dette garnet, og angrer allerede litt på at jeg ikke kjøpte et hespe eller to til med Manos del Uruguay Maxima, for jeg fikk plutselig en ide...Så hvis noen har et hespe eller to i blått eller grønt de vil bli kvitt, så vet dere hvor dere skal henvende dere.... I tillegg kjøpte jeg to typer lace-garn, Classic Elite Yarns Silky Alpaca Lace, og Cascade Alpaca Lace, som begge har ca 400 meter på 50 gram...Altså, tynne, florlette sjal, ser man for seg....

Nå skal solrike dager nytes hjemme før jeg starter jobb på mandag. En ny hverdag, og Mr. Melkebart gleder seg nok til hjemmetid med pappa, i hvertfall vet jeg at pappa gleder seg! Jeg blir busspendler i første omgang, og med halvannen time på bussen hver dag blir det nok tid til strikking!

Strikkepinner og duppeditter

Jovisst har jeg handlet masse garn her i USA, men det har blitt litt andre strikkerelaterte ting også. Som strikkepinner.
Knitpicks sitt rundpinnesett, for eksempel (jeg bare nevner det, halv pris i forhold til hjemme i Norge, da blir det MÅ-HA!).

Og noen strømpepinner i bambus, korte og lette, og blant annet i størrelsene 2.25 mm og 2.75 mm, som ikke er standard hjemme i Norge, men kjekt å ha!

Flettepinner har jeg aldri brukt før, jeg har stort sett gjort meg hjulpen med ekstra pinner i noenlunde samme størrelse. Men av og til må man prøve noe nytt. Og i tillegg fant jeg maskestoppere til å sette på pinnene, noe som er helt genialt for oss som alltid har et strikketøy i veska...For hvor ofte har man ikke tatt det opp bare for å oppdage at x antall masker ikke er på pinnen lengre....

En flettepinne er tatt i bruk, og, for de som lurer: Ja, jeg synes det er en forskjell i forhold til å bare bruke en ekstra pinne. Ingen fare for at pinnen glir ut, det er nemlig det jeg har hatt problemer med! Maskestopperne er kjøpt i to forskjellige størrelser, og, som dere ser, også tatt i bruk....Helt enkelt, helt genialt!

Og strikketøyet, det får dere vite mer om senere.....

Pauseunderholdning

Jeg har da strikket her i USA også, men det tar tid å få tatt bilder og blogget, så da kommer noe jeg strikket ferdig før jeg dro hjemmefra. Altså, pauseunderholdning.

Sommeren kommer. Forhåpentligvis, snart. Men, helt sikkert ikke enda. Derfor har jeg strikket denne i størrelse ca 10-12 måneder. For da skulle den bli passende til Mr. Melkebart dersom sommeren skulle finne det for godt å komme til normal tid.

Mønsteret er Rhino Romper, og den er her strikket i Drops Cotton Light, i lys blå og mørk blå. Korte ermer og bein i håp om en god og varm sommer....

Bilknapper i tre....Nå får jeg vel pes fra mannen om upraktiske knapper igjen, men de var jo søte da...

Inspirasjon!

Akkurat som om det trengs.....Jeg har en strikkeliste som er lengre enn lang, og den blir ikke noe kortere, uansett hvor mye jeg strikker. Men, da jeg skulle ut å kjøpe bleier en kveld rasket jeg med meg dette bladet som stod like ved kassa.

(Alle bildene er lånt fra Knitscene)

Jeg syntes toppen på fremsiden så fin ut, og så ikke mer i bladet før jeg puttet det i handlekurven. Nå i etterkant har jeg lagt til omtrent halve bladet til strikkelisten....

Denne likte jeg godt:

Denne kan jo bli fin til sommeren:

Eller denne: 

Mye å velge i, hvertfall, så gjenstår det å se om jeg en dag får strikket en av disse.....