Ledet inn i fristelsen....

Når man har flere strikkevenninner som stadig vekk tipser om både mønster og garn, da kan man ikke alltid la seg friste. Men da noen tipset om sjalet Drachenfels, og vi tilfeldigvis oppdaget at originalgarnet var å få kjøpt i Norge, ja, da var veien kort til bankkortet. De tre andre bestilte de samme fargene som sjalet originalt ble strikket i, mens jeg valgte andre farger. (Lurer på hva Ninapetrina tenkte da hun en kveld fikk inn fire forskjellige bestillinger på tre hesper av samme garn (hvorav tre bestillinger var eksakt like) i løpet av få minutter....)

Garnet er Rosy Green Wool's Cheeky Merino Joy, som her er i fargene Sunflower, Cornish Slate (mørk grå) og Isar Pebble (lys grå). Garnet kom kjapt i posten, og ble etter et par dager nøstet opp og vi var i gang. Mye rillestrikk med økninger er fin tv-strikk. Avbrutt med litt mønster innimellom var det veldig kjapt å strikke.  

Avfellingen tok litt tid, på det tidspunktet var det ganske mange masker på pinnen, og det skulle felles av med icord....Tålmodighetsprøve når det eneste man har lyst til er å få slengt sjalet rundt halsen.

Garnet er nemlig supermykt, og sjalet ble stort (skulle vel bare mangle, med godt over 800 meter med det amerikanerne kaller sport-weight, det vil si litt tykkere enn de normale, tynne sokkegarnene. Knappe to og en halv meter i "vingespenn", og det kan tulles mange ganger rundt halsen.

Dette har potensiale til å bli vinterens store favoritt, både i sofakroken en kald vinterkveld, sammen med vinterjakka ute i kulden, eller til å tulle rundt seg når man løper mellom huset og garasjen... Uendelige bruksområder, med andre ord.... Det er lov å la seg friste!