Pulsvarmere har stått på strikkelista lenge, og da spesielt mønsteret Vanamo av finske Lilia Mankki. Så jeg brukte restene av Sundara-garnet fra stripesjalet og satte i gang. Det gikk bare med 40 gram garn på pinne 2,5, så å si at restene ble brukt opp er vel feil. Har nok igjen til et par til om jeg skulle ønske det.
De sitter hvertfall som støpt på hendene mine, og blir nok gode å ha på trilleturer nå som høstværet har inntatt Trøndelag. Jeg likte godt detaljene med fletter før og etter vrangborden. Selv strikket jeg vrangbordene både oppe, nede og på tommelen noen omganger lengre enn i oppskriften, men ellers fulgte jeg den til punkt og prikke.
Og beviset på at man har strikket to....Ikke lett å ta bilder av begge hender! Fargene er nok kanskje mest korrekte på det siste bildet, grått høstvær er ikke optimalt for fotografering!
Disse pulsvarmerne var staselige! Jevnt og fint strikket med tynt garn og tynne pinner. Du kan bære dem med stolthet!
SvarSlettSå nydelig og hvilken jobb ;-)
SvarSlettFlotte pulsvanter!
SvarSlettKoselig at du vil være med på gi-borten min =)
Vakkert mønster på flotte pulsvanter. Takk for at du tok turen innom meg og blir med på mitt julekalenderlotteri- Fortsatt god strikkehøst til deg:)
SvarSlettFlotte pulsvarmere! De blir nok gode når kulda setter inn. :)
SvarSlettIkke lett å ta bilde av begge hender, nei. ;)