Jeg strikker da fortsatt, ganske mye faktisk, selv om det ikke virker sånn på bloggen for tiden. Lillesøster måtte ha ny ullbukse til vinteren Hun vokser som et ugress, så det er ingen sjanse for gjenbruk fra forrige vinter. Valget falt på Stellas skinnypants, av Elisabeth Kvalvaag. 

Garnet er Malabrigo Sock i fargen Dewberry, en nydelig lillafarge. Jeg strikket på et halvt pinnenummer mindre enn i oppskriften, men la opp til størrelse 4 år. Min toåring er nemlig ganske stor og disse buksene er smale i fasongen. Jeg kjørte på med masse lengde, i håp om at den da kanskje varer en sesong ekstra. Jeg droppet lommene, selv om det er en fin detalj, som jeg helt sikkert kommer til å ta med neste gang.

Jeg hadde mye mer garn igjen, det gikk ikke med så mye mer enn 100 gram til buksa. Derfor improviserte jeg en hals som passer til, og brukte samme falske fletter som i sidene på buksa. 

Fortsatt er det mye garn igjen, så det blir nok enten lue eller votter til også etterhvert...

Enda ei lampe

Siden vi flyttet inn i nytt hus i februar har vi vært på utkikk etter ei ny lampe over stuebordet. Det er ikke lett å finne noe, når det er masse kriterier som skal fylles.... Vi har spotter på andre delen av stua, og mannen kunne tenke seg det på resten av stua også, men det ville ikke jeg ha. Et av kriteriene var at den ikke skulle være så lav at man slo hodet i den, men jeg ville ha noe som var dekorativt.

Jeg hadde stor suksess med den forrige lampeskjermen jeg laget, og mannen gikk med på å la meg få frie tøyler en gang til....

Det angret han ikke på, for vi ble begge kjempefornøyde med denne lampen! Jeg brukte samme fargekombinasjon som tidligere, Sapphire, Glacier, Silver Grey og Ecru, fra Holst garn. 

Garnet er surret på en Nymö lampeskjerm fra IKEA, den største de har, 59 cm i diameter. Tynt garn, stor lampeskjerm, så det tok litt tid, men absolutt verdt det!

Bryllupsgaven

I helga var det bryllup og gaven ble ferdig et par timer før vielsen. Jeg var altså ute i god tid, som vanlig...

Her ligger de til tørk, heldigvis var det sol og nesten sommervær på Nordmøre, så de ble nesten tørre før de havnet på gavebordet. Dette er Riddari-gensere, strikket i Lett Lopi, altså islandsk "all the way". Den grønne er til brudgommen, den rustrøde til bruden.

Det ser ut som om det er lite fargekontrast på den røde, men det er litt bedre i virkeligheten. Skarpt sollys er ikke det beste for fotografering, så fargegjengivelsen blir ikke helt korrekt.

Jeg ønsker alt godt til brudeparet og håper de ikke kommer til å fryse i vinter!

Finstasen!

Her forberedes bryllup i familien, min lillesøster skal få sin kjære neste uke. Da må finstasen frem, og hva er vel finere enn søte, små strikkede kjoler?

Dette er bursdagskjolen fra Paelas  Den skal egentlig være ensfarget, men siden jeg raskt skjønte at jeg ikke ville få nok grønt, gikk jeg for en tofarget versjon. Den grønne er den mest perfekte grønnfargen Petersilie fra Wollmeise, her i lace-garnet. Det er rester etter Viajante-sjalet som ble ferdig i fjor.

Det hvite, eller mer offwhite, garnet er bomullsgarn, av typen Safran fra Drops, som jeg fant i lageret. Litt fordi den skal rett på huden, og min lille frøken er litt plaget med eksem, og litt fordi det var den som passet best.

Som alltid har jeg gjort små endringer, denne gangen i livet. I oppskriften er det løpegang med strikk i livet, men jeg strikket bisebånd i stedet. Jeg synes det ble mye finere siden jeg skulle skifte farge.

For å matche antrekkene til de to små ble det ikke bare matchende sko, men jeg strikket en sløyfe til storebror av det samme, grønne garnet. 

 

Så da er vi klare for bryllup og fest!