Det siste fra 2016

Her har vi hatt det travelt, så det har blitt lite tid til blogging og strikking. Prosessen med å flytte til nytt hus er i gang, og oppi det hele måtte storebror en tur innom sykehuset og operasjonsbordet. Alt er bra nå, men sånne ting gjør at andre ting må vente litt. Som for eksempel å kjøpe knapper og sy på strikketøyet!

Dette er lille stubbekjolen fra Pinneguris samling av små kjoler kalt Lille frøkolleksjonen. Selve kjolen ble ferdig i romjula og var dermed fjorårets siste, men jeg hadde ikke knapper som passet, eller det vil si, knappeboksene er pakket ned i ei eske et eller annet sted, så da måtte jeg på butikken.

Egentlig skulle det bare være knapper på den ene siden, men siden jeg er håpløs på dette med å lese hele oppskriften før jeg begynner, så ble det på begge sider...

Kjolen er strikket i Royal Alpaca fra Lang Yarns, som var bursdagsgave fra min lillesøster. Garnet er litt tynnere enn det som er anbefalt og jeg strikket derfor størrelse 3-4 år for å få størrelse 1-2 år. Det fungerte helt fint! Så da ble det til slutt kjole på lillesøster da, og denne passer like fint til hverdags som til fest! 

Et sokkemysterium

Det at strikkesokker slites og etter hvert får hull er en del av gamet.  De brukes jo året rundt her i huset, men generelt synes jeg brukstiden er ganske lang på mange sokker. De fleste sokkene jeg strikker brukes om hverandre på begge føtter, og jeg har aldri tenkt at jeg sliter sokker forskjellig på høyre og venstre fot.

Dette sokkeparet er et av få par i samlingen som skiller mellom høyre og venstre fot.

Høyre fot ser nå slik ut. Litt slitt, på de stedene man forventer.

Venstre fot derimot, er betydelig mer slitt. Mye mer tynnslitt over større deler av foten. Så da begynte jeg selvfølgelig å lure da,  hva det kunne komme av?
Er det måten jeg går på? Eller måten jeg sitter på? Jo, tenkte jeg, når jeg sitter med beina i kryss, så legger jeg alltid høyre over venstre, slik at venstrefoten er den som en godt plantet på gulvet!

Altså slik! Jo, det måtte være løsningen, tenkte jeg. Men så tenkte jeg litt til. Jeg sitter jo ofte med begge beina på gulvet, slik som dette:

Med vekten på tåballene! Og vel så ofte sitter jeg sånn, med høyre fot i gulvet :

Så da har vel ikke sittestilling så mye å si, da... Og jeg er like forundret. Og vurderer å strikke flere par med høyre-og venstresokker for å se om dette var en tilfeldighet... 

Året som har gått!

Vi står foran et nytt år og hva passer vel da bedre enn å oppsummere det gamle? Jeg gikk inn i det nye året uten festligheter og håpet på å legge igjen både bihulebetennelsen og influensaen i det gamle året. Det fungerte ikke helt som planlagt, men strikkinga for det nye året er allerede godt i gang, og ikke har jeg vist frem alt fra det gamle enda heller.
Sånn cirka 5,7 kilo garn har gått med dette året. Det virker som om jeg foretrekker stadig tynnere garn og når ei jakke til meg selv knapt runder et par hundre gram, så er det ikke rart det ikke blir så mange kilo til slutt. Men, på den andre siden, jeg er ganske sikker på at det kom mye mindre enn 5,7 kilo garn inn i huset, så det er jo bra!

Årets favoritt:

Mariusgenseren som det tok nesten to år å fullføre er årets favoritt. Et favorittmønster i en favorittfargekombinasjon er en sikker vinner!

Årets barnefavoritt:

Jeg har en følelse av at om jeg hadde strikket denne i voksenstørrelse så hadde dette blitt årets ubestridte vinner! Hipt å være firkanta jakke var en fryd å strikke og jeg gleder meg til lillesøster kan ta den i bruk, sikkert i løpet av våren en gang...og ja, det planlegges en voksenversjon i løpet av året! 

Årets Instagram-favoritt:

Dette bildet av mammas bladrillejakke var mitt best likte på Instagram i året som gikk.

Årets mest brukte:

Jeg tror ikke han har gått i barnehagen en dag uten Spiderman-lua som ble ferdig helt i starten på oktober. Det er ofte lett å gjøre femåringer glade... 

Årets farge:

Denne grønnfargen! Trenger jeg å si mer? Min Viajante ble jeg veldig fornøyd med!

Årets storarbeid:

Etter å ha lovet dyrt og hellig flere ganger på at jeg ikke skulle strikke kofte med masse montering satte jeg selvfølgelig i gang knappe noen måneder senere med ei ny kofte... Hønefosskofta har vært en favoritt i år, og det er bra, for monteringen var krevende! 

Årets favorittsokker:

Denne fargekombinasjonen falt jeg for altså. Og sokkene er mye brukt, som alle andre strikka sokker som ligger i skuffen! 

Altså litt av året som har gått, og nå gleder jeg meg til et nytt, med nye utfordringer på mange fronter! Jeg starter allerede i morgen med ny jobb....

Godt nytt år alle sammen!