Restegarnssokker

Restegarn har jeg nok av, og det må brukes med jevne mellomrom. Man kan ha mye moro med restegarnssokker, og selv om disse er enkle, så var fargevalget litt sprekt. For hvem vil vel ikke ha grønne og oransje sokker gjemt i skoene?

Standard sokker, med min favoritthæl, fish lips kiss heel. Ikke alltid så ille med restegarn, nemlig! 

Hva har du i veska di?

Hva tar du med deg når du skal på strikkekveld? Hvordan oppbevarer du duppeditter du trenger? Jeg har flere punger med duppeditter og det trengtes en opprydding. Jeg skal snart på ferie, så da må jeg sørge for at alt jeg trenger blir med!

På årets påskeferie i Nice kjøpte jeg flere bokser te. Dette var små, flate metallbokser som inneholdt teposer, og selv om teen var god, var det boksene jeg egentlig ville ha, for de var så fine!

Jeg limte selvklebende magnetremser, kjøpt på Panduro, i bunnen. Da kan nemlig nålene og sikkerhetsnålene hvile seg der, i stedet for å skrangle rundt i boksen. I tillegg trenger jeg selvfølgelig en flettepinne og et par maskeholdere. Litt restegarn kan også komme godt med. Målebånd er et must, og den lille broderisaksa er utrolig god. Maskemarkører i en liten plastmappe, helst av typen man kan åpne og lukke. Robotpinnemåleren er fra Succaplokki, kjempekul, ikke sant? En heklekrok kan være greit å ha, og en liten merkepenn for evt utstrykninger på papiroppskrifter. Også en liten, fin maskemarkør, som skiller seg litt ut. For å markere starten på runden, for eksempel. 

Da er jeg klar for ferie! Vis meg gjerne hva du bærer rundt på av strikkeduppeditter! 

Helt hjemmelaget

Ja, snart er hele garderoben til lillesøster hjemmelaget. Jeg begynner å bli godvenn med symaskina, øvelse gjør mester og læringskurven er bratt.

Dette er harem romper, som egentlig har vært ferdig siden før påske. Og vært masse i bruk siden. 

Stoffet er jo bare så fint med lille Rødhette som plukker blomster. Det er forresten kjøpt hos Alles für Selbermacher, og jeg angrer på at jeg ikke kjøpte mer. Og buksa var ikke så vanskelig å sy heller. 

Å ta bilde av buksa i bruk var derimot ikke så enkelt. Det å ligge stille er ikke moro, så da får det bli med disse actionbildene. 

Så nå er det fredagskveld med sovende unger. Skal man finne strikketøyet eller sette seg ved symaskina, mon tro? 

Sola skinner

og kofta mi skinner om kapp med den! Kofta fra forrige innlegg har blitt flittig brukt hele helga.

Vårsola kom for fullt til Nordvestlandet, så langhelga hos mormor og bestefar ble avsluttet slik. 

Kofta er Hønefosskofta fra Sandnes garn sin bok, 42 norske kofter. Den er strikket i Pickles Pure Wool, i fargene snøskred, sommerfugl, god morgen og mandarin. 

Den har faktisk lus, ganske diskrete, i den lyse gulfargen. Hele herligheten, med knapper og bånd, veier kun 350 gram, så dette er en lettvekter. 

En ny favoritt er født, og nå kanskje det blir ei stund til neste gang jeg begir meg ut på koftemontering igjen.... 

Hardt arbeid

Nå ja, kanskje ikke hardt arbeid, heller tidkrevende, vil jeg si. Montering tar tid, hvertfall om man vil ha det fint. Og når man har strikket ei kofte i flere farger og mye mønster så vil man jo at resultatet skal bli bra til slutt.

Heklet kant og klar for klipping. Jeg har gjort dette før i ren ull, altså kun heklet kant og ikke brukt symaskinen før klipping. Den gangen var jeg mer nervøs, denne gangen gikk det som en lek. 

Klipping foran og klipping til ermehull, sy i ermer, sy i knapper. 

Og sy fast belegget. Så er kofta ferdig! Og tatt i bruk. Og bilder av det kommer senere. 

Gjemte skatter

Jeg hadde en kjapp opprydding i deler av garnlageret i dag, mest for å få litt mer orden på noen andre ting som lå i veien. I bakhodet lå også tanken på at vi snart skal på ferie, en litt lengre ferie, og strikking må planlegges.

Dette er Samarkand, en ull-/silkeblanding fra Holst. Et lett sommergarn, som skal få bli en Blondekjolebody til lillesøster.

Damejakka Elinor har lenge stått på ønskelista, og i knallrød Pickles pure wool tror jeg den kan bli riktig så fin!

Det blir nok med litt enklere strikk også, et par sokker, tenker jeg, men det blir nok en del strikking på kveldstid, siden det begrenser seg hvor mye man kan gjøre med to små barn... Greit å ha med nok, men helt greit om jeg må ut og shoppe garn underveis også.... 

Mormor, altså ungenes mormor og dermed min mamma, strikker sjelden noe til mine barn. Jeg strikker så mye selv at hun heller konsentrerer seg om å strikke til de to andre barnebarna, siden de ikke har en mor som strikker selv. Men av og til finner hun noe hun har lyst til å strikke. På nyåret fant hun en oppskrift i Hjemmet, som hun bare måtte strikke. Siden de andre barnebarna er større og oppskriften bare gikk opp til størrelse to år, spurte hun om hun kunne strikke settet til lillesøster. Ingen er vel dumme nok til å si nei takk til noe sånt, og unger kan aldri få for mye ullklær, eller?

Ikke rosa, sa jeg, men gjerne en fin rødfarge. Rødt, med hvite kanter ble det da. Oppskriften er Lillemor fra Viking Garn, Mamma strikket i Sisu fra Sandnes garn. Dette ligger nå klart til høsten og vinteren og barnehagegarderoben begynner dermed å bli ganske så bra med tanke på ull....