Monteringsvegring!

Kofta har blitt liggende ei stund, bol og ermer er ferdige, men monteringsvegringen har slått inn. Kommer ikke så mye lengre nå uten litt klipping og sying. 

Målet må vel kanskje være å få den ferdig før lillesøster melder sin ankomst, kanskje? Slik som sommeren har vært, kan ei fin kofte komme godt med utover høsten, så det er vel bare å hoppe i det! 

Varme hender

må gutten også ha til vinteren. Det har blitt mye lillesøsterstrikk, men innimellom drypper det da litt på den kommende storebroren også. Høst- og vintergarderoben må fylles på, gutten vokser jo tre centimeter om dagen!

Gode votter i tynn ull (eller alpakka) er forbruksvare om høsten og vinteren. Denne gangen tok jeg utgangspunkt i Pearl chain mittens, men siden det finnes i voksenversjon måtte jeg gjette meg til masketall. Jeg traff godt på første forsøk, godt hjulpet av notater fra tidligere vottestrikking. 

Gutten er glad i grønt, og med litt blått og gult ble det fargerike votter. Det er bra, da er de lett gjenkjennelige i barnehagen, samtidig som de er lette og finne om de ender opp i snøen. Disse er strikket i Jamieson's Shetland spindrift, et tynt ullgarn som finnes i massevis av farger. På grunn av mønsteret blir de likevel varme, siden det er dobbelt garn det meste av votten.

Det er ikke helt vottevær her enda (dog heller ikke så langt unna som man kanskje skulle håpe på i slutten av juli), så de får forhåpentligvis hvile seg i skuffen til høstværet setter inn! 

Aubergine med et dryss av lime...

Høres godt ut egentlig, kanskje det bør prøves på grillen når sommerværet kommer?
Denne gangen er det dog ikke mat, men garn jeg snakker om. Salg på Pickles extra fine merino ender sjelden godt for bankkortet, men fine plagg kan man jo strikke!

Fargen dyp aubergine ble altså hovedfarge, og jeg hadde egentlig tenkt å supplere med en lys rosa, men limefargen lyste mot meg fra kurven, så da ble det slik. Kjolen er strikket med utgangspunkt i den populære Milo-vesten, men altså improvisert til kjole denne gangen. Noen økninger i sidene og litt mer lengde er alt som skal til. Mønsterborden fant jeg på Ravelry og den kan du finne her. Lillesøster får nok forhåpentligvis bruk for denne i løpet av vinteren og våren... 

Den beryktede ullbuksa er ferdig! Det gikk jo egentlig fort da jeg bare endelig kom i gang igjen. 2 rette, 2 vrange i en evighet, og vips, var buksa ferdig...

Buksa er strikket etter en gratis oppskrift fra Sandnes garn, som kan lastes ned fra deres nettsider. Jeg har brukt originalgarnet Smart, kjøpt på salg i vår. Kjedelig grå farge gjorde at jeg nesten ble gal til slutt, og fant litt Viking sportsgarn i blått for å lage litt striper helt nederst. Ribbebukse i størrelse 4-6 år er nemlig ingen spøk! 

Planen er at denne skal vare de to siste årene i barnehagen, så den blir nok litt lang i høst, men det gjør jo ingenting. Jeg håper bare den holder seg så jeg slipper å strikke ny til neste år! 

Garnboller og andre boller!

Garnbolle var noe jeg egentlig aldri har tenkt på å kjøpe meg. Helt til jeg en dag logget meg på etsy og falt pladask for denne nydelige keramikkbollen.

Den dukket opp som en sånn "we think you might like this" sak på etsy-siden min, og denne gangen traff de blink! Den er fra Andersen pottery, og jeg advarer med en gang, jeg hadde virkelig valgets kvaler på den siden. Det stod til slutt mellom denne oransje og en lik i turkis, og det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke kjøpte begge! Rask forsendelse og meget forsiktig og fin pakking var også et pluss! 

Denne garnbollen er av et litt annet slag. Den store salatbollen blir sjelden brukt på grunn av størrelsen, og har stått på kjøkkenbenken og samlet opp Mr. Melkebarts tegnesaker den siste tiden. Jeg synes den egner seg mye bedre som garnbolle, altså bolle fylt med garn!

Over til andre boller... Denne gjør det stadig vanskeligere å se sine egne føtter, men det er ingen tvil om at sommerværet i Trøndelag fortsatt krever at ullsokker tas i bruk nesten daglig... 

God helg alle sammen! 

Det var den ullbuksa, da.... Det tar liksom ikke helt slutt med babystrikken, og jeg kommer stadig vekk over nye ting jeg vil strikke til lillesøster. Tirildrakta fant jeg på Instagram, og en havnet plutselig foran alt annet i køen. 

Denne versjonen er strikket i Malabrigo silky merino, kjøpt hos Fortuna i Meldal. Ja, hvorfor ikke bruke myk ull og silke til en baby som både gulper og bæsjer? 

Det ble garn til overs, jeg trodde ikke det kom til å være nok til ei lue, så jeg satset på leggvarmere til, med blondepanelet fra drakten. Da de var ferdige, hadde jeg enda garn til overs, og bestemte meg for å gjøre om leggvarmerne til sokker. Så da ble det lange knestrømper til. Jeg hadde nok helt sikkert hatt nok garn til ei lue... 

Blondepanelet er enkelt å memorere, og puffermene gir prikken over i'en. Det er trykknapper i skrittet, bleier skal jo kunne skiftes enkelt og greit. 

En liten åpning med knapp bak må være med, babyer har store hoder, så man må være sikker på at plagget går over hodet. Denne knappen fant jeg sammen med flere andre treknapper, og fargene passet fint til garnfargen. 

Men nå, nå må den ullbuksa til pers, altså.... 

Til neste år

Da er hvertfall deler av ullgarderoben for neste år til enda ufødte lillesøster sikret. Ullbuksa fra Pickles' bok Voksne ingen adgang er nemlig ferdig.

Buksa ble til etter "man tager hva man haver"  (-som også ligger lettest tilgjengelig) - prinsippet. Noen nøster Drops alpaca, i fargene mørk og litt lysere lilla, samt isblå lå øverst i en skuff, så da ble det slik! 

Buksa har litt retro stil, og fargene passet fint. Det er sydd i strikk i livet, som kan justeres siden det er umulig å vite hvor stor jenta er når denne skal tas i bruk til neste år. 

Nå må jeg vel tilbake til ullbuksa til fireåringen som faktisk trenger sin til høsten....