Hjemme alene

De siste gavene ble ferdigstrikket i løpet av uka, og nå har jeg sendt Mr. Melkebart og Mannen over dammen til Toronto. Det betyr masse alene-hjemme-tid, som jeg skal fylle med strikking , og ikke minst det store male-Mr.Melkebarts-soverom-prosjektet!

Men, tilbake til gavene. Å strikke til ei åtte år gammel jente er ikke det verste. Et nøste Drops Andes i en fin lillafarge ble ei lue og et par pulsvarmere. Luen er First Frost og pulsvarmere ble improvisert etter samme mønster.

¨

Men, hva strikket man til en 12 år gammel gutt? Ikke enkelt, man vet jo aldri hva 12-åringer liker.... Derfor gikk jeg for det helt enkle. Grå- og svartstripete lue, etter mønsteret Traveller's Hat. Strikket i Drops Nepal er den varm og god til en kanadisk vinter....

Og nå, tilbake til sofakroken og strikketøyet!

Feriefølelse

Feriefølelsen kom litt tilbake i helga. I nydelig sommervær på Nordmøre feiret vi toårsdag litt på forskudd.
Ripsbuskene bugnet av store, solmodne, passe sure rips,ja, for det er vel ikke mye om slår en stor porsjon rips med masse sukker og vaniljesaus?

Toårsdagen skal feires på dagen også, men da har Mannen og Mr. Melkebart forhåpentligvis kommet seg vel frem til Toronto. Der fyller oldemor 80 år på samme dag, og hva er vel bedre enn en hjemmestrikket gave? Siden hun egentlig bor i varmere strøk, falt valget på et lett, fint sjal. Haruni har alltid vært et av mine favorittsjal, og jeg har strikket flere av de før, noe du kan se her og her. 

Denne gangen i nesten hvitt, fargen pudder i Drops BabyAlpaca Silk. Jeg liker best den forenklete versjonen med glattstrikk frem til blomsterborden. 

Jeg har enda til gode å strikke et Haruni til meg selv, men nå fikk jeg lyst på et. Virkelig lyst på et. Et hvitt et, tenker jeg! 

På sokkekjøret

Nesten hele sommeren har jeg vært på sokkekjøret. Sokker til meg selv og sokker som gaver. To par til er ferdige. Det ene paret er til meg selv, og siden jeg falt for mønsteret Kai-Mei av Cookie A, da jeg strikket de som ankelsokker for litt siden, så ble det et par til meg selv.

Knall blå Arwetta på pinne 2 mm gir fine sokker. Jeg har ikke strikket sokker i bare Arwetta før, og må si jeg liker garnet kjempegodt. Det blir nok flere Arwetta-sokker, og kanskje flere Kai-Mei sokker også. Disse likte jeg virkelig godt!

Nok en svigerinne skal få ankelsokker i gave. Disse er Pinky og også strikket i Regia Cotton Cascata, denne gangen i blåtoner.

Akkurat nå har jeg ikke sokker på pinnene, men siden jeg for noen kvelder siden nøstet opp to hesper sokkegarn blir det nok ikke lenge før det startes et par til.

Prinsessesokker

Min lille niese på tre var veldig fascinert av både tante og mormors strikketøy i sommer. Da jeg dro frem et par røde sokker spurte hun om det var til henne. Nei, det var det ikke, men jeg kunne da strikke sokker til henne også, hvis hun ville ha det. Ja, det ville hun, men de måtte være rosa. Ikke røde. Rosa.

Hver gang strikketøyet kom frem lurte hun på om jeg ikke snart var ferdig slik at hun kunne få rosa sokker.
Vel hjemme fra ferie rotet jeg litt rundt, og her var det ikke mye rosa garn å finne i hus! Et lite nøste Wollmeise Twin i rosa meleringer og lilla Arwetta var det nærmeste jeg kom. Da ble det stripesokker i lilla og rosa.

Sokkene er på vei, lille prinsesse, og nå håper bare tante at det ble bra nok, selv om de ikke ble helt som planlagt. Mulig at jeg må få tak i noe rosa sokkegarn i tilfelle det trengs flere par!

Dream Stripes without stripes

Et sjal som skal bli gave er ferdig. Jeg strikket et enkelt, glattstrikket trekantsjal, og avsluttet med mønsterborden fra Dream Stripes. Ergo, Dream Stripes uten striper. Garnet er flerfarget i toner fra rosa, over lilla til ganske mørk rødlilla. På hespen var det helt nydelig, men av og til blir det seende litt annerledes ut på pinnene....

Det ble litt mer spraglete enn jeg hadde trodd, men fargene er fine og i glattstrikk ble det helt ok. Mykt og godt er det hvertfall, samtidig som det er litt luftig. Garnet er Malabrigo Lace, en 50 grams hespe ble akkurat nok til et passe stort sjal .

Full oversikt

Litt tilbake i tid: Jeg hadde strikket ferdig min Needlework. En av de første dagene jeg brukte den satt plutselig genseren fast i en av Mr. Melkebarts bukseknapper. Bom fast. Resultatet ble løse tråder i genseren og febrilsk leting etter den lille slanten garn jeg visste jeg hadde igjen og som jeg hadde lagt et lurt sted.

Ikke så lenge siden: Jeg dro litt hardt i kosegenseren da jeg dro den over hodet. Helt nede på vrangborden løsnet det litt i en tråd. Hvor hadde jeg gjort av restegarnet, det er jo fort gjort å fikse dette?

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg har ferie og siden Mr. Melkebart er tilbake i barnehagen har jeg god tid til å fundere på ting. For eksempel, hvordan optimalisere dokumentasjon av strikking, og samtidig sørge for at man finner det man trenger dersom uhellet er ute...

Jo, man tager: 1 stk fin papirboks fra Søstrene Grene. 

                       Noen fine kartongark i en fin farge, eventuelt vanlige kartotekkort.

Klipper litt, skriver litt, surrer noen tråder her og der og vips, der har man plutselig et lite arkiv, gitt. Hvert prosjekt hos meg får nå et eget kort. Her står navn på oppskrift, hvilket garn som er brukt, ganrforbruk og hvem det er strikket til, og når det ble ferdig. Og eventuelt annet småtteri som jeg synes bør være med, blant annet endringer i mønsteret og sånt. Jeg klipper små hakk, og surrer ca en meter av garnet/garnene rundt. 

Så om jeg nå skulle trenge en liten tråd for å stoppe en sokk eller fikse et lite hull eller noe sånt, så trenger jeg ikke snu huset på hodet. Boksen er nemlig ganske dekorativ, og da gjør det ingenting om den står plassert på stua, lett tilgjengelig dersom det skulle trengs...

Små, små gaver

En barselgave er takknemlig strikk. Det går nemlig så fort, for det er stort sett små, små plagg som skal strikkes. Denne genseren, som i tilleggs strikkes på pinne 4,5 mm var derfor av pinnene nesten kjappere enn lynet. Den kom forresten kjapt på pinnene også, den lille gutten som denne er tiltenkt ble nemlig født forrige uke. 

Mønsteret har jeg strikket før, da også med traktorer på. Blått og brunt går fint sammen, synes jeg, det er noe litt retro over det. Og siden det var de eneste to fargene jeg hadde i Drops Extra Fine Merino, så ble det slik. En liten bamseknapp i halsen, og vips, så har man en liten gave.

Denne er strikket i størrelse 3 mnd, så da gjelder det å komme seg avgårde på besøk i løpet av den neste måneden...Dog har jeg hørt at dette garnet siger litt i vask, så kanskje den kan brukes litt lengre også?

På løpende bånd

Sokker, sokker og sokker. Sokkestrikkingen vil ingen ende ta, og fortsatt kommer det til å bli flere par i løpet av de neste ukene. Dette paret er dog til meg selv og dermed ingen gave.

De ble påbegynt på et kurs i Oslo i juni, da jeg trengte noe lett å strikke på. Lett, men likevel ikke kjedelige raggsokker. Jensine er et sokkemønster fra damen bak A wee bit knitty... Hun har i løpet av våren og sommeren lagt ut flere sokkemønster for salg, og fine er de alle sammen! Ta en titt og se selv!

Garnet jeg hadde rasket med meg på vei ut døra var Zauberball i fargen Gulrot, det var vel ikke så vanskelig å gjette det. Begge sokkene ble noenlunde like med oransje hæl og tå. Ikke det beste garnet jeg har strikket av, men morsomt å se hvordan fargene ble. Jeg har, som alltid når jeg strikker sokker i tynt garn til meg selv, strikket på pinne 2 mm. Fordi de fleste sokkemønstre er beregnet på pinne 2,5 mm (eller 2,25 mm på noen av de amerikanske) og jeg har en liten fot, så passer de best hvis jeg går ned i pinnestørrelse. På den måten kan jeg beholde samme maskeantall, og sokken passer bra på foten!